BCQ - Body Checking Questionnaire

Hva måler testen?

Kartlegging av hvor ofte man sjekker kroppen og utseendet sitt, for eksempel i speil, med klær eller ved å kjenne på kroppsdeler.

Instruksjon til utfylling: Velg det svaret som best beskriver hvor ofte du gjør følgende ting nå for tiden.

BCQ-skjema på norsk

Hvor finner jeg BCQ-skjemaet på norsk?

BCQ-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 23 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.

Kan jeg skrive ut BCQ-skjemaet?

BCQ fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.

Hvordan skåres BCQ?

BCQ skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. Totalskår 23-115 er summen av alle 23 ledd, og høyere skår betyr oftere kroppssjekking. Delskalaene Helhetlig utseende (Overall appearance, 10-50), Spesifikke kroppsdeler (Specific body parts, 8-40) og Særegen sjekking (Idiosyncratic checking, 5-25) er også summer. Det er ikke beregnet en grenseverdi mellom friske og pasienter med spiseforstyrrelser. Totalskår 23-115, uten grenseverdi: Kroppssjekking. Bruk totalskår og delskalaer som grunnlag for klinisk samtale. Skåren alene sier ikke om kroppssjekkingen er klinisk betydningsfull.

Spørsmål i skjemaet

Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.

1. 1

   Når jeg sitter, sjekker jeg om lårene mine ser bredere ut.

2. 2

   Jeg klyper meg i magen for å sjekke hvor tykk den er.

3. 3

   Jeg har bestemte klær som jeg prøver på for å forsikre meg om at de fremdeles passer.

4. 4

   Jeg sjekker omkretsen av håndleddet mitt for å forsikre meg om at størrelsen er den samme som før.

5. 5

   Jeg sjekker speilbildet mitt i glassdører eller bilvinduer for å se hvordan jeg ser ut.

Når brukes den?

• 123 spørsmål besvares fra 1 (aldri) til 5 (veldig ofte). Totalskåren er summen, 23-115.
• 2Tre delskalaer vises som summer: Helhetlig utseende (Overall appearance, 10-50), Spesifikke kroppsdeler (Specific body parts, 8-40) og Særegen sjekking (Idiosyncratic checking, 5-25).
• 3Høyere skår betyr oftere kroppssjekking. Skjemaet er ikke laget for diagnostikk eller screening.
• 4Kartlegging av kroppssjekking som del av en bredere vurdering ved spiseforstyrrelser
• 5Grunnlag for samtale om hvilke former for kroppssjekking som forekommer

Hvordan tolkes resultatet?

Kvalitet og begrensninger

• 1RASP oppgir at det ikke er beregnet en grenseverdi mellom friske og pasienter med spiseforstyrrelser.
• 2Normtallene kommer fra 183 friske kvinner med gjennomsnittsalder 23,6 år: totalskår 45,6 (SD 13,3). Tallene er ikke tolkningsbånd.
• 3Den norske versjonen var ikke validert i kliniske utvalg i Norge da valideringsstudien ble publisert i 2009.
• 4Skjemaet fra 2024 nevner «media/sosial media» i ledd 22. Normer og validering kan gjelde en tidligere ordlyd.
• 5Kilden har bare engelske delskalanavn. De norske navnene er Psyktests gjengivelse.
• 6Oversettelsene til andre språk er Psyktests egne og ikke dokumentert validerte språkversjoner.

Praktisk bruk

• 1Se totalskår og delskalaer sammen, og snakk med pasienten om hvilke former for sjekking som forekommer.

Kilder og kreditering

• Reas et al. Development of the Body Checking Questionnaire. International Journal of Eating Disorders, 2002.
• Reas, von Soest og Lask. Reliability and validity of the Norwegian version of the Body Checking Questionnaire. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2009.
• Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus. Skåringsnøkler og normer, april 2021.
• Norsk oversettelse: Deborah Lynn Reas og Maria Øverås, Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus, 2008.