Personlighet
IPDS - Iowa Personality Disorder Screen
IPDS er et kort selvutfyllingsverktøy som screener for mulig personlighetsforstyrrelse etter ICD-10. ≥4 ja-svar indikerer mulig personlighetsforstyrrelse og bør lede til videre utredning, for eksempel strukturert intervju (SCID-5-PF).
Hva måler testen?
Kort ja/nei-screening (11 spørsmål) for mulig personlighetsforstyrrelse. ≥4 ja-svar tyder på personlighetsforstyrrelse og bør lede til videre utredning.
Instruksjon til utfylling: Nedenfor finner du noen spørsmål om vanlige tanker og følelser folk kan ha. Hvis du har vært annerledes enn vanlig de siste ukene eller månedene, så tenk tilbake på tiden da du var ditt vanlige jeg når du svarer.
Når brukes den?
- 1Screening for mulig personlighetsforstyrrelse i spesialisthelsetjenesten (DPS-nivå)
- 2Identifisere pasienter som bør utredes videre med strukturert intervju
- 3Triagering før henvisning til personlighetsutredning
- 4Supplement til klinisk vurdering ved mistanke om personlighetspatologi
Hvordan tolkes resultatet?
IPDS er en sensitiv, men lite spesifikk screener: en positiv screening betyr ikke en personlighetsforstyrrelse, men at videre utredning er indisert. Cut-off ≥4 bygger på Olssøn et al. (2011) i norsk klinisk populasjon (DPS-nivå); verktøyet fungerer ikke godt nok i fastlegepopulasjon. Tolk alltid sammen med klinisk vurdering.
| Resultat | Tolkning | I praksis |
|---|---|---|
| 0-3 | Negativ screening for personlighetsforstyrrelse | Under terskel (≥4). Lite sannsynlig personlighetsforstyrrelse. Fortsett vanlig oppfølging. |
| ≥4 | Positiv screening for personlighetsforstyrrelse | Over terskel (≥4 ja-svar). Mulig personlighetsforstyrrelse – bør utredes videre med strukturert diagnostisk intervju (SCID-5-PF / ICD-10). |
Kvalitet og begrensninger
Olssøn et al. (2011) fant at grenseverdi ≥4 ja-svar identifiserte 77 % av personer med personlighetsforstyrrelse (evne til å fange opp mulige tilfeller) og utelukket 71 % av dem uten (evne til å skille ut dem som trolig ikke har tilstanden) i norsk klinisk populasjon på DPS-nivå. Internasjonalt har IPDS vist seg å ikke fungere godt nok i en fastlegepopulasjon.
Resultatet bør ikke brukes alene til diagnose. Det bør sees sammen med klinisk samtale, funksjonsnivå, varighet, risiko, komparentopplysninger og andre relevante funn.
Praktisk bruk
- 1IPDS er sensitiv, men ikke spesifikk – positiv screening skal alltid følges opp med grundig klinisk utredning og strukturert intervju, ikke tolkes som diagnose. Be respondenten svare ut fra hvordan han/hun vanligvis er som person, ikke ut fra en forbigående periode.
Kilder og kreditering
- Original: Langbehn DR, Pfohl BM, Reynolds S, et al. (1999). The Iowa Personality Disorder Screen: Development and Preliminary Validation of a Brief Screening Interview. Journal of Personality Disorders, 13(1), 75-89. © 1999 Bruce Pfohl & Douglas R. Langbehn, University of Iowa.
- Norsk oversettelse (2011): Olssøn, Sørebø & Dahl. Papirversjon fritt tilgjengelig.
- Norsk validering og cut-off: Olssøn I, Sørebø Ø, Dahl AA (2011) – sensitivitet 77 %, spesifisitet 71 % ved ≥4 ja-svar (norsk DPS-populasjon).