Personlighet
LPFS-BF - Level of Personality Functioning Scale – Brief Form 2.0
LPFS-BF 2.0 måler nivå av personlighetsfungering etter DSM-5 seksjon III (Alternative Model for Personality Disorders, Kriterium A). Skjemaet dekker selv-fungering (identitet og selvstyring) og interpersonlig fungering (empati og nærhet), og gir en rask indikasjon på mulig personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgrad.
Hva måler testen?
Kort selvutfyllingsskjema (12 ledd) som kartlegger nivå av personlighetsfungering – identitet, selvstyring, empati og nærhet. Gir en indikasjon på om det kan foreligge en personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgraden.
Instruksjon til utfylling: Nedenfor finner du noen utsagn knyttet til følelser man kan ha om seg selv, og forholdet til andre. Angi i hvilken grad hvert av disse utsagnene passer for deg nå.
LPFS-BF-skjema på norsk
LPFS-BF foreligger som digitalt skjema på norsk hos Psyktest. Skjemaet har 12 spørsmål og fylles ut direkte i nettleseren – uten nedlasting av PDF og uten manuell opptelling på papir.
Behandler kan sende LPFS-BF digitalt til pasienten med lenke eller QR-kode. Skåringen skjer automatisk når skjemaet er fylt ut, og det ferdige resultatet med tolkning kommer tilbake til behandleren.
Skjemaet kan også fylles ut her og nå av den som ønsker å svare selv, og resultatet vises med en gang.
- Hvor finner jeg LPFS-BF-skjemaet på norsk?
- LPFS-BF-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 12 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.
- Kan jeg skrive ut LPFS-BF-skjemaet?
- LPFS-BF fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.
- Hvordan skåres LPFS-BF?
- LPFS-BF skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. 0-13: Ingen/minimal svekkelse. Ingen tydelig indikasjon på klinisk betydelig svekkelse av personlighetsfungering. 14-18: Mild dysfunksjon. Mild svekkelse av personlighetsfungering. Sannsynligvis ikke en personlighetsforstyrrelse, men vurder videre kartlegging ved vedvarende vansker. 19-23: Moderat dysfunksjon. Moderat svekkelse av personlighetsfungering. Bør vurderes klinisk med tanke på personlighetsproblematikk. 24-28: Alvorlig dysfunksjon. Alvorlig svekkelse av personlighetsfungering. Strukturert klinisk utredning og oppfølging anbefales. 29-36: Ekstrem dysfunksjon. Svært uttalt svekkelse. Kan også indikere overrapportering og bør tolkes med forsiktighet og sammenholdes med klinisk bilde.
Spørsmål i skjemaet
Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.
Svaralternativer (alle spørsmål)
Passer ikke · Passer litt · Passer ofte · Passer helt
- 1
Jeg vet ofte ikke hvem jeg egentlig er
- 2
Jeg tenker ofte veldig negativt om meg selv
- 3
Følelsene mine svinger uten at jeg har kontroll på det
- 4
Jeg har ingen idé om hvor jeg vil hen i livet
- 5
Jeg forstår ofte ikke mine egne tanker og følelser
Når brukes den?
- 1Screening og alvorlighetsvurdering ved mistanke om personlighetsproblematikk
- 2Strukturert supplement til klinisk intervju og funksjonsvurdering
- 3Anbefalt verktøy i basis utredning i nasjonale pasientforløp (psykisk helsevern, OUS)
- 4Monitorering av endring i personlighetsfungering over tid
Hvordan tolkes resultatet?
Alvorlighetsgrensene er tentative og bygger på danske normdata (Weekers et al. 2022/2023), omregnet til 0-3-skalaen. Cut-off for norsk normalpopulasjon er foreløpig ikke dokumentert, og grensene kan være for sensitive. Skåren skal alltid tolkes sammen med klinisk vurdering og funksjonsnivå.
| Resultat | Tolkning | I praksis |
|---|---|---|
| 0-13 | Ingen/minimal svekkelse | Ingen tydelig indikasjon på klinisk betydelig svekkelse av personlighetsfungering. |
| 14-18 | Mild dysfunksjon | Mild svekkelse av personlighetsfungering. Sannsynligvis ikke en personlighetsforstyrrelse, men vurder videre kartlegging ved vedvarende vansker. |
| 19-23 | Moderat dysfunksjon | Moderat svekkelse av personlighetsfungering. Bør vurderes klinisk med tanke på personlighetsproblematikk. |
| 24-28 | Alvorlig dysfunksjon | Alvorlig svekkelse av personlighetsfungering. Strukturert klinisk utredning og oppfølging anbefales. |
| 29-36 | Ekstrem dysfunksjon | Svært uttalt svekkelse. Kan også indikere overrapportering og bør tolkes med forsiktighet og sammenholdes med klinisk bilde. |
Kvalitet og begrensninger
LPFS-BF 2.0 er essensielt endimensjonalt (bifaktor med dominerende generell faktor); totalskåren er hovedmetrikken. Paap et al. (2023) fant god pålitelighet for måling av personlighetsfungering i norsk klinisk populasjon, og totalskåren samsvarer sterkt med beslektede mål. Mangler foreløpig undersøkelser i norsk normalpopulasjon.
Resultatet bør ikke brukes alene til diagnose. Det bør sees sammen med klinisk samtale, funksjonsnivå, varighet, risiko, komparentopplysninger og andre relevante funn.
Praktisk bruk
- 1Alle 12 ledd skåres 0-3 (Passer ikke / Passer litt / Passer ofte / Passer helt) og summeres til en totalskår 0-36. Ingen reverserte ledd. De fire domenene (identitet, selvstyring, empati, nærhet) er klinisk meningsfulle, men har ingen egne validerte grenseverdi-verdier.
Kilder og kreditering
- Instrument: Weekers LLM, Hutsebaut J & Kamphuis JH (2019). The Level of Personality Functioning Scale–Brief Form 2.0: Update of a brief instrument for assessing level of personality functioning. Personality and Mental Health, 13(1), 3-14. https://doi.org/10.1002/pmh.1434
- Utgiver: De Viersprong. Norsk oversettelse: Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri.
- Tentative alvorlighetsgrenser: Weekers et al. (2022/2023), danske normdata (Personality and Mental Health, https://doi.org/10.1002/pmh.1570). 1-4-skala 25,9/31/36/40,5 omregnet til 0-3-skala 14/19/24/29; anbefalt til norsk bruk av OUS/Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NRApp). Norsk cut-off foreløpig ikke dokumentert.
- Pålitelighet i norsk klinisk populasjon: Paap et al. (2023).