Angst

    PDSS - Panic Disorder Severity Scale

    PDSS måler alvorlighetsgrad ved panikklidelse gjennom panikkanfall, forventningsangst, unngåelse og funksjonstap.

    7 spørsmålca. 4 minSammen med behandler

    Hva måler testen?

    Standardverktøy for vurdering av alvorlighetsgrad av panikklidelse. Brukes til diagnostikk, vurdering av alvorlighetsgrad og måling av behandlingseffekt (krever behandler). Tidsbruk: ca. 10 minutter.

    Instruksjon til utfylling: Vurder hyppigheten og alvorlighetsgraden av panikkangst-symptomene den siste uken.

    Når brukes den?

    • 1Skalaen finnes både som klinikeradministrert og selvrapportert versjon.
    • 2Furukawa-guiden for kliniker-PDSS uten agorafobi bruker blant annet 6-9 som lett, 10-13 som moderat og 14 eller mer som markert syk.
    • 3Versjon og kontekst bør være tydelig når resultatet tolkes.
    • 4Diagnostisering og alvorlighetsvurdering av panikklidelse
    • 5Måling av behandlingseffekt (KAT, SSRI, SNRI)
    • 6Forskningsformål og kliniske studier

    Hvordan tolkes resultatet?

    ResultatTolkningI praksis
    0-1Ingen indikasjon for panikklidelseIngen indikasjon for panikklidelse. Vurder andre differensialdiagnoser.
    2-5GrensetilfelleGrensetilfelle. Innenfor remisjonsområdet (≤5). Vurder oppfølging hvis symptomene vedvarer.
    6-9Lett panikklidelseLett grad. Skår ≥9 indikerer behov for formell diagnostisk vurdering. Vurder KAT (kognitiv atferdsterapi) som førstevalg.
    10-13Moderat panikklidelseModerat grad. KAT og/eller medikamentell behandling (SSRI/SNRI).
    14-16Markert panikklidelseMarkert grad. Kombinert behandling (KAT + medikasjon) anbefales.
    17-28Alvorligst panikklidelseMest alvorlig grad. Intensiv behandling, vurder innleggelse eller DPS-kontakt.

    Kvalitet og begrensninger

    • 1PDSS er ikke diagnose alene og må kobles til panikkanfallenes karakter og differensialdiagnoser.
    • 2Somatisk sykdom, rus, koffein, medikamenter og andre angstlidelser kan påvirke symptombildet.

    Praktisk bruk

    • 1Spør om uventede panikkanfall, unngåelse, trygghetssøkende atferd og medisinsk utredning.
    • 2Bruk skåren til å følge behandlingsrespons, særlig ved eksponering og panikkfokusert CBT.
    • 3PDSS krever klinisk intervju - ikke egnet som ren selvtest. Kombiner pasientens subjektive opplevelse med behandlerens kliniske vurdering. Alvorlighetsbåndene følger Furukawa et al. (2009) for pasienter uten agorafobi: totalskår ≥9 er screening-grenseverdi for behov for formell diagnostisk vurdering, og remisjon defineres som ≤5. Vær oppmerksom på at item 4 (unngåelse av situasjoner/agorafobi) og item 5 (unngåelse av kroppslige fornemmelser – interoseptiv unngåelse) måler to forskjellige dimensjoner. Klinisk meningsfull endring er reduksjon på 5-6 poeng eller mer. Bruk regelmessig i behandlingsforløpet for å følge fremgang.

    Kilder og kreditering