PDSS - Panic Disorder Severity Scale

Hva måler testen?

Standardverktøy for vurdering av alvorlighetsgrad av panikklidelse. Brukes til diagnostikk, vurdering av alvorlighetsgrad og måling av behandlingseffekt (krever behandler). Tidsbruk: ca. 10 minutter.

Instruksjon til utfylling: Vurder hyppigheten og alvorlighetsgraden av panikkangst-symptomene den siste uken.

PDSS-skjema på norsk

Hvor finner jeg PDSS-skjemaet på norsk?

PDSS-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 7 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.

Kan jeg skrive ut PDSS-skjemaet?

PDSS fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.

Hvordan skåres PDSS?

PDSS skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. 0-1: Ingen indikasjon for panikklidelse. Ingen indikasjon for panikklidelse. Vurder andre differensialdiagnoser. 2-5: Grensetilfelle. Grensetilfelle. Innenfor remisjonsområdet (≤5). Vurder oppfølging hvis symptomene vedvarer. 6-9: Lett panikklidelse. Lett grad. Skår ≥9 indikerer behov for formell diagnostisk vurdering. Vurder KAT (kognitiv atferdsterapi) som førstevalg. 10-13: Moderat panikklidelse. Moderat grad. KAT og/eller medikamentell behandling (SSRI/SNRI). 14-16: Markert panikklidelse. Markert grad. Kombinert behandling (KAT + medikasjon) anbefales. 17-28: Alvorligst panikklidelse. Mest alvorlig grad. Intensiv behandling, vurder innleggelse eller DPS-kontakt.

Spørsmål i skjemaet

Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.

1. 1

   1. Hvor mange panikkanfall og begrenset-symptom-anfall hadde du i løpet av den siste uken?

   Et panikkanfall er en plutselig bølge av frykt eller ubehag med minst 4 av disse symptomene: hjertebank, brystsmerter/ubehag, frysninger eller hetetokter, svetting, kvalme, skjelving, svimmelhet, frykt for å miste kontrollen eller bli gal, pustebesvær, uvirkelighetsfølelse, dødsangst, kvelningsfornemmelse, nummenhet eller prikking. Symptomene må nå toppen innen 10 minutter. Liknende episoder med færre enn 4 av symptomene kalles begrenset-symptom-anfall.

   0 - Ingen panikkanfall eller begrenset-symptom-anfall · 1 - Mild: ingen fulle panikkanfall og høyst ett begrenset-symptom-anfall per dag · 2 - Moderat: 1-2 fulle panikkanfall og/eller flere begrenset-symptom-anfall per dag · 3 - Alvorlig: mer enn 2 fulle anfall, men i gjennomsnitt høyst ett per dag · 4 - Ekstrem: fulle panikkanfall mer enn én gang daglig, flere dager enn ikke

2. 2

   2. Plagsomhet under anfall

   0 - Ikke plagsomt · 1 - Minimalt plagsomt · 2 - Moderat plagsomt · 3 - Meget plagsomt · 4 - Ekstremt plagsomt

3. 3

   3. Bekymring/angst for nye anfall

   0 - Ingen bekymring · 1 - Minimal, kortvarig · 2 - Moderat, av og til · 3 - Ofte, forstyrrer funksjon · 4 - Konstant, dominerer livet

4. 4

   4. Unngåelse av situasjoner på grunn av frykt for panikk (f.eks. folkemengder, butikker, reise, broer, det å være alene)

   0 - Ingen frykt eller unngåelse · 1 - Mild: tidvis frykt/unngåelse, men kan vanligvis konfrontere situasjonen · 2 - Moderat: merkbar unngåelse, men håndterbar (kan f.eks. konfrontere med en ledsager) · 3 - Alvorlig: omfattende unngåelse, betydelig endring av livsstil · 4 - Ekstrem: gjennomgripende, handikappende unngåelse

5. 5

   5. Unngåelse av kroppslige fornemmelser på grunn av frykt for panikk (f.eks. fysisk anstrengelse/trening, kaffe, varm dusj eller bad, spennende eller skummel film)

   0 - Ingen frykt eller unngåelse av slike aktiviteter · 1 - Mild: tidvis frykt/unngåelse, men kan vanligvis gjennomføre aktivitetene · 2 - Moderat: merkbar unngåelse, men håndterbar · 3 - Alvorlig: omfattende unngåelse, betydelig endring av livsstil · 4 - Ekstrem: gjennomgripende, handikappende unngåelse

Når brukes den?

• 1Skalaen finnes både som klinikeradministrert og selvrapportert versjon.
• 2Furukawa-guiden for kliniker-PDSS uten agorafobi bruker blant annet 6-9 som lett, 10-13 som moderat og 14 eller mer som markert syk.
• 3Versjon og kontekst bør være tydelig når resultatet tolkes.
• 4Diagnostisering og alvorlighetsvurdering av panikklidelse
• 5Måling av behandlingseffekt (KAT, SSRI, SNRI)
• 6Forskningsformål og kliniske studier

Hvordan tolkes resultatet?

Kvalitet og begrensninger

• 1PDSS er ikke diagnose alene og må kobles til panikkanfallenes karakter og differensialdiagnoser.
• 2Somatisk sykdom, rus, koffein, medikamenter og andre angstlidelser kan påvirke symptombildet.

Praktisk bruk

• 1Spør om uventede panikkanfall, unngåelse, trygghetssøkende atferd og medisinsk utredning.
• 2Bruk skåren til å følge behandlingsrespons, særlig ved eksponering og panikkfokusert CBT.
• 3PDSS krever klinisk intervju - ikke egnet som ren selvtest. Kombiner pasientens subjektive opplevelse med behandlerens kliniske vurdering. Alvorlighetsbåndene følger Furukawa et al. (2009) for pasienter uten agorafobi: totalskår ≥9 er screening-grenseverdi for behov for formell diagnostisk vurdering, og remisjon defineres som ≤5. Vær oppmerksom på at item 4 (unngåelse av situasjoner/agorafobi) og item 5 (unngåelse av kroppslige fornemmelser – interoseptiv unngåelse) måler to forskjellige dimensjoner. Klinisk meningsfull endring er reduksjon på 5-6 poeng eller mer. Bruk regelmessig i behandlingsforløpet for å følge fremgang.

Kilder og kreditering

• Shear et al. Panic Disorder Severity Scale. American Journal of Psychiatry, 1997.
• Furukawa et al. PDSS severity interpretation.