Psykose

    PQ-16 - PQ-16 – Prodromal Questionnaire (kortversjon)

    PQ-16 er en kort selvrapport for psykoselignende eller prodromale erfaringer i hjelpsøkende populasjoner.

    32 spørsmålca. 16 min

    Hva måler testen?

    Screeningverktøy for psykoserisiko og subkliniske psykotiske opplevelser. 16 spørsmål med Ja/Nei + plagsomhetsskår (0-3) hvis "Ja".

    Instruksjon til utfylling: Svar ja eller nei på om du har opplevd hvert av disse fenomenene.

    Når brukes den?

    • 1Cutoff 6 eller flere positive ledd ga i original validering høy sensitivitet og spesifisitet mot CAARMS.
    • 2Plagsomhet skåres separat fra 0 til 48; plagsomhetsskår 9 eller mer brukes ofte som sekundær risikogrense.
    • 3Positiv screening peker på behov for videre vurdering, ikke psykosediagnose.
    • 4Plager knyttet til symptomene er klinisk viktig, ikke bare antall symptomer.
    • 5Screening for psykoserisiko i primærhelsetjenesten og BUP
    • 6Identifikasjon av personer i risikogruppe for psykoselidelse

    Hvordan tolkes resultatet?

    ResultatTolkningI praksis
    0-5Lav risikoLav sannsynlighet for psykoselidelse. Vanlig oppfølging.
    ≥6Økt risikoIndikerer risiko for psykoselidelse - bør følges opp med strukturert intervju (CAARMS) og klinisk vurdering.
    Plagsomhet ≥9Høy klinisk relevansHøy plagsomhetsskår øker klinisk betydning og bør prioriteres for videre utredning.

    Kvalitet og begrensninger

    • 1Angst, traumer, søvnmangel, rus, depresjon og kulturell kontekst kan påvirke svarene.
    • 2PQ-16 er best brukt som triage til SIPS/CAARMS eller spesialistvurdering ved relevant bekymring.

    Praktisk bruk

    • 1Følg opp positive ledd med varighet, overbevisning, funksjon og rus/søvn.
    • 2Ved akutt psykoserisiko eller farlighet må klinisk vurdering skje raskt.
    • 3Bruk som første steg etterfulgt av klinisk intervju ved positiv screening. Vekt plagsomhetsskår høyt - høy plagsomhet indikerer større klinisk relevans. Følg opp med CAARMS ved ≥6 Ja-svar. Husk at testen kun screener - krever alltid klinisk vurdering for diagnose.

    Kilder og kreditering