Personlighet

    SAPAS - Standardised Assessment of Personality – Abbreviated Scale

    SAPAS er en svært kort screening for mulig personlighetsforstyrrelse og behov for videre intervju.

    8 spørsmålca. 4 min

    Hva måler testen?

    Kort screeningtest for personlighetsforstyrrelser. Brukes til å identifisere pasienter som kan trenge en mer omfattende vurdering (8 spørsmål, cutoff ≥3).

    Instruksjon til utfylling: Svar ut fra hvordan du vanligvis er som person, ikke ut fra en spesifikk periode. Svar «Ja» bare hvis beskrivelsen gjelder deg mesteparten av tiden og i de fleste situasjoner.

    SAPAS-skjema på norsk

    SAPAS foreligger som digitalt skjema på norsk hos Psyktest. Skjemaet har 8 spørsmål og fylles ut direkte i nettleseren – uten nedlasting av PDF og uten manuell opptelling på papir.

    Behandler kan sende SAPAS digitalt til pasienten med lenke eller QR-kode. Skåringen skjer automatisk når skjemaet er fylt ut, og det ferdige resultatet med tolkning kommer tilbake til behandleren.

    Skjemaet kan også fylles ut her og nå av den som ønsker å svare selv, og resultatet vises med en gang.

    Åpne SAPAS-skjemaet
    Hvor finner jeg SAPAS-skjemaet på norsk?
    SAPAS-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 8 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.
    Kan jeg skrive ut SAPAS-skjemaet?
    SAPAS fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.
    Hvordan skåres SAPAS?
    SAPAS skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. 0-2: Negativ screening for personlighetsforstyrrelse. Lite sannsynlig personlighetsforstyrrelse. Fortsett vanlig oppfølging. ≥3: Positiv screening for personlighetsforstyrrelse. Økt sannsynlighet for personlighetsforstyrrelse. Bør vurderes med mer omfattende diagnostisk intervju (SCID-II, ICD-10).

    Spørsmål i skjemaet

    Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.

    Svaralternativer (alle spørsmål)

    Nei · Ja

    1. 1

      Har du ofte vansker med å få eller holde på venner?

    2. 2

      Vil du vanligvis beskrive deg selv som en einstøing?

    3. 3

      Er du vanligvis en person som mister besinnelsen lett?

    4. 4

      Er du vanligvis en person som gjør ting impulsivt?

    5. 5

      Er du vanligvis en person som er en perfeksjonist?

    Når brukes den?

    • 1Original validering brukte cutoff 3 eller mer og rapporterte høy sensitivitet og god spesifisitet i psykiatrisk utvalg.
    • 2Skalaen er nyttig som første signal, ikke som diagnose.
    • 3Svarene bør vurderes i lys av langvarige mønstre i relasjoner, selvbilde og fungering.
    • 4Screening for personlighetsforstyrrelser i primær- og spesialisthelsetjenesten
    • 5Identifisere pasienter som bør utredes videre med strukturerte intervju
    • 6Triagering før henvisning til personlighetsutredning

    Hvordan tolkes resultatet?

    ResultatTolkningI praksis
    0-2Negativ screening for personlighetsforstyrrelseLite sannsynlig personlighetsforstyrrelse. Fortsett vanlig oppfølging.
    ≥3Positiv screening for personlighetsforstyrrelseØkt sannsynlighet for personlighetsforstyrrelse. Bør vurderes med mer omfattende diagnostisk intervju (SCID-II, ICD-10).

    Kvalitet og begrensninger

    • 1Treffsikkerheten varierer med populasjon og klinisk setting.
    • 2Akutt krise, depresjon, rus og traumer kan gi forhøyede svar uten stabil personlighetsforstyrrelse.

    Praktisk bruk

    • 1Bruk positiv SAPAS til å vurdere behov for strukturert personlighetsintervju.
    • 2Spør etter mønstre over tid, ikke bare hvordan pasienten har det nå.
    • 3SAPAS er sensitiv, men ikke spesifikk. Positiv screening betyr ikke automatisk personlighetsforstyrrelse. Alltid suppleres med grundig klinisk utredning og strukturert intervju. Spør om hvordan personen vanligvis er som person - ikke bare nåværende periode.

    Kilder og kreditering