Strukturert vurdering av tic-alvorlighet ved Tourettes syndrom og andre ticforstyrrelser. Måling av endring i tic-alvorlighet under behandling og oppfølging. Dokumentasjon av tic-relatert funksjonsnedsettelse. Skille mellom symptombyrde (tic-skår) og psykososial belastning (funksjonsnedsettelse)

Hvordan tolkes YGTSS?

0-50: Skår uten etablert cut-off. Tolk total tic-skår, motorisk/vokal profil og funksjonsnedsettelse klinisk. Bruk skåren som grunnlag for vurdering og oppfølging over tid, ikke som diagnostisk grense.

Hvor finner jeg YGTSS-skjemaet på norsk?

YGTSS-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 15 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.

Kan jeg skrive ut YGTSS-skjemaet?

YGTSS fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.

Hvordan skåres YGTSS?

YGTSS skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. 0-50: Skår uten etablert cut-off. Tolk total tic-skår, motorisk/vokal profil og funksjonsnedsettelse klinisk. Bruk skåren som grunnlag for vurdering og oppfølging over tid, ikke som diagnostisk grense.

Barn og ungdom

YGTSS - Yale Global Tic Severity Scale

YGTSS-R beskriver alvorlighet av motoriske og vokale tics og tic-relatert funksjonsnedsettelse. Den brukes til strukturert utredning og til å følge endring i tic-alvorlighet over tid.

15 spørsmålca. 8 minSammen med behandler

Hva måler testen?

Klinikeradministrert gullstandard (revidert versjon, YGTSS-R 2017) for å vurdere alvorlighet av motoriske og vokale tics ved Tourettes syndrom og andre ticforstyrrelser.

Instruksjon til utfylling: Vurder ticene siste uke ut fra klinisk intervju og observasjon. Kartlegg først hvilke motoriske og vokale tics som forekommer, og skår deretter de fem dimensjonene separat for motoriske og vokale tics. Sett til slutt én samlet vurdering av tic-relatert funksjonsnedsettelse.

YGTSS-skjema på norsk

YGTSS foreligger som digitalt skjema på norsk hos Psyktest. Skjemaet har 15 spørsmål og fylles ut direkte i nettleseren – uten nedlasting av PDF og uten manuell opptelling på papir.

Behandler kan sende YGTSS digitalt til pasienten med lenke eller QR-kode. Skåringen skjer automatisk når skjemaet er fylt ut, og det ferdige resultatet med tolkning kommer tilbake til behandleren.

YGTSS er laget for å gjennomføres sammen med behandler, men skjemaet kan åpnes og fylles ut digitalt på samme måte.

Åpne YGTSS-skjemaet

Hvor finner jeg YGTSS-skjemaet på norsk?: YGTSS-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 15 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.
Kan jeg skrive ut YGTSS-skjemaet?: YGTSS fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.
Hvordan skåres YGTSS?: YGTSS skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. 0-50: Skår uten etablert cut-off. Tolk total tic-skår, motorisk/vokal profil og funksjonsnedsettelse klinisk. Bruk skåren som grunnlag for vurdering og oppfølging over tid, ikke som diagnostisk grense.

Spørsmål i skjemaet

Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.

Symptomsjekkliste
1
Sjekkliste: enkle motoriske tics
Kryss av for enkle motoriske tics (raske, sprettende, «meningsløse») som har forekommet siste uke. Flere tics i samme kategori telles som separate tics i «Antall».
Flervalg: Ingen enkle motoriske tics · Blunking · Øyebevegelser · Nesebevegelser · Munnbevegelser · Ansiktsgrimaser · Hoderykninger/-bevegelser · Skuldertrekninger · Armbevegelser · Håndbevegelser · Spenning av magemuskler · Ben-, fot- eller tåbevegelser · Andre enkle motoriske tics
2
Sjekkliste: komplekse motoriske tics
Kryss av for komplekse motoriske tics (mer langvarige, «målrettet») som har forekommet siste uke.
Flervalg: Ingen komplekse motoriske tics · Øyebevegelser · Munnbevegelser · Ansiktsbevegelser eller ansiktsuttrykk · Hodegester eller -bevegelser · Skulderbevegelser · Armbevegelser · Håndbevegelser · Skrivetics · Dystone stillinger · Bøying eller snurring · Rotering · Ben-, fot- eller tåbevegelser · Blokkering · Tic-relatert tvangsmessig atferd (berøring, slå på ting med fingrene, stryke ut skrukker på klærne, utjevning) · Kopropraksi (f.eks. obskøne gester) · Selvskadende atferd · Utbrudd av tics (fremstillinger) · Uhemmet atferd · Annet
3
Sjekkliste: enkle vokale tics
Kryss av for enkle vokale tics (raske, «meningsløse» lyder) som har forekommet siste uke.
Flervalg: Ingen enkle vokale tics · Hosting · Harking · Snufsing · Snøfting · Grynting · Gulping · Plystring · Nynning · Munnlyder (f.eks. klikking, gurgling, smatting, kysselyder) · Raping · Hikking · Atypiske pustetics (f.eks. kraftig utpusting, hvesing, gisping, pesing) · Kvitrelyder eller andre fuglelyder · Bjeffing eller andre hundelyder · Andre dyrelyder · Andre enkle vokale tics
4
Sjekkliste: komplekse vokale tics
Kryss av for komplekse vokale tics (språk: ord, uttrykk, utsagn) som har forekommet siste uke.
Flervalg: Ingen komplekse vokale tics · Stavelser (f.eks. «ahhh», «uuh», «hmmm») · Ord (f.eks. «hva», «pang», «ok») · Setninger (f.eks. «å nei», «sånn, ja», «jeg vet») · Koprolali (f.eks. obskøne ord) · Ekkolali (gjentakelse av andres ord eller uttrykk) · Palilali (gjenta seg selv) · Blokkering (f.eks. stanset tale, blokkert tale, stamming) · Atypisk tale (f.eks. langsom/rask talehastighet, nasal tale, skjelvende stemme, høyt eller lavt stemmeleie) · Uhemmet tale (f.eks. plumper ut med ord, snakker eksessivt) · Andre komplekse vokale tics
5
Motoriske tics: Antall
Hvor mange avgrensete tics er til stede.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: ett tic til stede · 2 - Mild: flere avgrensete tics (2-5) · 3 - Moderat: flere avgrensete tics (>5) · 4 - Markert: flere avgrensete tics pluss minst ett arrangert mønster av flere samtidige eller sekvensielle tics, hvor det er vanskelig å skille ut avgrensete tics · 5 - Alvorlig: flere avgrensete tics pluss flere (>2) orkestrerte mønstre av flere samtidige eller sekvensielle tics, hvor det er vanskelig å skille mellom de enkelte ticsene

6
Motoriske tics: Frekvens
Hvor ofte ticene forekommer.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: spesifikke tics forekommer vanligvis daglig, men det er lange tic-frie intervaller i løpet av dagen. Serier/episoder av tics kan forekomme noen ganger, men pågår da ikke i mer enn noen minutter om gangen · 2 - Mild: spesifikke tics er til stede på daglig basis. Tic-frie intervaller som varer så lenge som 3 timer er ikke uvanlige. Serier/episoder av tics forekommer regelmessig, men vanligvis begrenset til en spesiell situasjon · 3 - Moderat: spesifikke tics er til stede så å si hver våkne time hver dag. Serier/episoder av tics er vanlige og kan ikke begrenses til en enkel situasjon · 4 - Markert: spesifikke tics er til stede hver våkne time. Utbrudd av tics er vanlige og kan forekomme i flere situasjoner · 5 - Alvorlig: spesifikke tics er til stede så å si hele tiden. Tic-frie intervaller er vanskelige å identifisere og varer ikke lenger enn 5 til 10 minutter på det meste. Serier/episoder av tics er veldig vanlige og forekommer i flere situasjoner
7
Motoriske tics: Intensitet
Hvor kraftige ticene er.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: tics er ikke synlige eller hørbare (basert bare på pasientens egen opplevelse), eller tics er mindre kraftige enn sammenlignbare frivillige handlinger og blir vanligvis ikke lagt merke til på grunn av intensiteten sin · 2 - Mild: tics er ikke kraftigere enn sammenlignbare frivillige handlinger eller ytringer, og blir vanligvis ikke lagt merke til på grunn av intensiteten sin · 3 - Moderat: tics er kraftigere enn sammenlignbare frivillige handlinger, men er ikke utenfor spekteret av normale uttrykk for sammenlignbare frivillige handlinger eller ytringer. De kan skape oppmerksomhet om personen fordi de har en kraftig karakter · 4 - Markert: tics er kraftigere enn sammenlignbare frivillige handlinger eller ytringer og har vanligvis en «overdreven» karakter. Slike tics kan ofte tiltrekke oppmerksomhet til individet på grunn av sin kraftige og overdrevne karakter · 5 - Alvorlig: tics er ekstremt kraftige og overdrevne i uttrykket. Disse ticsene tiltrekker oppmerksomhet til individet og kan føre til risiko for fysisk skade (utilsiktet, provosert eller selvforskyldt) på grunn av sin kraftige fremtoning
8
Motoriske tics: Kompleksitet
Hvor sammensatte eller orkestrerte ticene er.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: hvis de forekommer, er alle tics «enkle» (plutselige, korte, uten hensikt) i karakter · 2 - Mild: noen tics er ikke tydelig «enkle» i karakter · 3 - Moderat: noen tics er tydelig «komplekse» (målrettet i fremtoning) og etterligner kort «automatisert» oppførsel, for eksempel som å stryke seg over håret / stryke ut skrukker på klærne, si stavelser eller korte meningsfulle ytringer som «aha» eller «hei» som kan kamufleres · 4 - Markert: noen tics er mer «komplekse» (mer målrettet og vedvarende i fremtoning) og kan forekomme i arrangerte serier/episoder som kan være vanskelige å kamuflere, men kan rasjonaliseres eller «forklares» som normal atferd eller tale (slå på ting med fingrene, å si «ja da» eller «vennen min», å banne, korte ekkolalier) · 5 - Alvorlig: noen tics involverer lengre serier/episoder med arrangert atferd eller tale som vil være umulig å kamuflere eller rasjonalisere som normal atferd eller tale på grunn av sin varighet og/eller uvanlige, upassende, bisarre eller obskøne karakter (langvarig forvrengning av ansiktet, berøring av genitalier, ekkolali, unormale ytringer, serier av kopropraksi, selvskadende atferd, koprolali)
9
Motoriske tics: Interferens
I hvilken grad ticene forstyrrer atferds- eller taleflyt.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: når tics forekommer, forstyrrer de ikke atferds- eller taleflyten · 2 - Mild: når tics forekommer, forstyrrer de noen ganger atferds- eller taleflyten · 3 - Moderat: når tics forekommer, forstyrrer de hyppig atferds- eller taleflyten, men de avbryter ikke planlagt atferd eller kommunikasjon · 4 - Markert: når tics forekommer, forstyrrer de hyppig atferds- eller taleflyten, og de avbryter noen ganger planlagte handlinger eller kommunikasjon · 5 - Alvorlig: når tics forekommer, avbryter de ofte planlagte handlinger eller kommunikasjon
10
Vokale tics: Antall
Hvor mange avgrensete tics er til stede.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: ett tic til stede · 2 - Mild: flere avgrensete tics (2-5) · 3 - Moderat: flere avgrensete tics (>5) · 4 - Markert: flere avgrensete tics pluss minst ett arrangert mønster av flere samtidige eller sekvensielle tics, hvor det er vanskelig å skille ut avgrensete tics · 5 - Alvorlig: flere avgrensete tics pluss flere (>2) orkestrerte mønstre av flere samtidige eller sekvensielle tics, hvor det er vanskelig å skille mellom de enkelte ticsene
11
Vokale tics: Frekvens
Hvor ofte ticene forekommer.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: spesifikke tics forekommer vanligvis daglig, men det er lange tic-frie intervaller i løpet av dagen. Serier/episoder av tics kan forekomme noen ganger, men pågår da ikke i mer enn noen minutter om gangen · 2 - Mild: spesifikke tics er til stede på daglig basis. Tic-frie intervaller som varer så lenge som 3 timer er ikke uvanlige. Serier/episoder av tics forekommer regelmessig, men vanligvis begrenset til en spesiell situasjon · 3 - Moderat: spesifikke tics er til stede så å si hver våkne time hver dag. Serier/episoder av tics er vanlige og kan ikke begrenses til en enkel situasjon · 4 - Markert: spesifikke tics er til stede hver våkne time. Utbrudd av tics er vanlige og kan forekomme i flere situasjoner · 5 - Alvorlig: spesifikke tics er til stede så å si hele tiden. Tic-frie intervaller er vanskelige å identifisere og varer ikke lenger enn 5 til 10 minutter på det meste. Serier/episoder av tics er veldig vanlige og forekommer i flere situasjoner
12
Vokale tics: Intensitet
Hvor kraftige ticene er.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: tics er ikke synlige eller hørbare (basert bare på pasientens egen opplevelse), eller tics er mindre kraftige enn sammenlignbare frivillige handlinger og blir vanligvis ikke lagt merke til på grunn av intensiteten sin · 2 - Mild: tics er ikke kraftigere enn sammenlignbare frivillige handlinger eller ytringer, og blir vanligvis ikke lagt merke til på grunn av intensiteten sin · 3 - Moderat: tics er kraftigere enn sammenlignbare frivillige handlinger, men er ikke utenfor spekteret av normale uttrykk for sammenlignbare frivillige handlinger eller ytringer. De kan skape oppmerksomhet om personen fordi de har en kraftig karakter · 4 - Markert: tics er kraftigere enn sammenlignbare frivillige handlinger eller ytringer og har vanligvis en «overdreven» karakter. Slike tics kan ofte tiltrekke oppmerksomhet til individet på grunn av sin kraftige og overdrevne karakter · 5 - Alvorlig: tics er ekstremt kraftige og overdrevne i uttrykket. Disse ticsene tiltrekker oppmerksomhet til individet og kan føre til risiko for fysisk skade (utilsiktet, provosert eller selvforskyldt) på grunn av sin kraftige fremtoning
13
Vokale tics: Kompleksitet
Hvor sammensatte eller orkestrerte ticene er.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: hvis de forekommer, er alle tics «enkle» (plutselige, korte, uten hensikt) i karakter · 2 - Mild: noen tics er ikke tydelig «enkle» i karakter · 3 - Moderat: noen tics er tydelig «komplekse» (målrettet i fremtoning) og etterligner kort «automatisert» oppførsel, for eksempel som å stryke seg over håret / stryke ut skrukker på klærne, si stavelser eller korte meningsfulle ytringer som «aha» eller «hei» som kan kamufleres · 4 - Markert: noen tics er mer «komplekse» (mer målrettet og vedvarende i fremtoning) og kan forekomme i arrangerte serier/episoder som kan være vanskelige å kamuflere, men kan rasjonaliseres eller «forklares» som normal atferd eller tale (slå på ting med fingrene, å si «ja da» eller «vennen min», å banne, korte ekkolalier) · 5 - Alvorlig: noen tics involverer lengre serier/episoder med arrangert atferd eller tale som vil være umulig å kamuflere eller rasjonalisere som normal atferd eller tale på grunn av sin varighet og/eller uvanlige, upassende, bisarre eller obskøne karakter (langvarig forvrengning av ansiktet, berøring av genitalier, ekkolali, unormale ytringer, serier av kopropraksi, selvskadende atferd, koprolali)
14
Vokale tics: Interferens
I hvilken grad ticene forstyrrer atferds- eller taleflyt.
0 - Ingen tics til stede · 1 - Minimal: når tics forekommer, forstyrrer de ikke atferds- eller taleflyten · 2 - Mild: når tics forekommer, forstyrrer de noen ganger atferds- eller taleflyten · 3 - Moderat: når tics forekommer, forstyrrer de hyppig atferds- eller taleflyten, men de avbryter ikke planlagt atferd eller kommunikasjon · 4 - Markert: når tics forekommer, forstyrrer de hyppig atferds- eller taleflyten, og de avbryter noen ganger planlagte handlinger eller kommunikasjon · 5 - Alvorlig: når tics forekommer, avbryter de ofte planlagte handlinger eller kommunikasjon
15
Funksjonsnedsettelse
Samlet vurdering av tic-relatert påvirkning på selvtillit, familieliv, sosial aksept og fungering i skole eller på jobb siste uke.
0 - Ingen · 10 - Minimal: tics assosiert med subtile vansker med selvtillit, familieliv, sosial aksept eller fungering i skole eller på jobb (sjelden opprørt eller bekymret for tics med tanke på fremtiden, periodisk en svak økning av stress i familien på grunn av tics, venner eller bekjente kan noen ganger merke eller kommentere tics på en sårende måte) · 20 - Mild: tics assosiert med mindre vansker med selvtillit, familieliv, sosial aksept eller fungering i skole eller jobb · 30 - Moderat: tics assosiert med noen tydelige problemer med selvtillit, familieliv, sosial aksept eller fungering i skole eller på jobb (episoder med nedstemthet, periodisk uro og kaos i familien, hyppig erting fra jevnaldrende eller episodisk sosial unngåelse, periodisk påvirkning på prestasjoner i skole eller på jobb på grunn av tics) · 40 - Markert: tics forbundet med store vansker med selvtillit, familieliv, sosial aksept eller fungering i skole eller på jobb · 50 - Alvorlig: tics assosiert med ekstreme vansker med selvtillit, familieliv, sosial aksept eller fungering i skole eller på jobb (alvorlig depresjon med selvmordstanker, brudd i familien (separasjon/skilsmisse, boligplassering), forstyrrelse av sosialt liv på grunn av tics, alvorlig begrenset liv på grunn av sosial stigma og sosial tilbaketrekking, utestenging fra skole eller tap av jobb)

Når brukes den?

1Strukturert vurdering av tic-alvorlighet ved Tourettes syndrom og andre ticforstyrrelser
2Måling av endring i tic-alvorlighet under behandling og oppfølging
3Dokumentasjon av tic-relatert funksjonsnedsettelse
4Skille mellom symptombyrde (tic-skår) og psykososial belastning (funksjonsnedsettelse)

Hvordan tolkes resultatet?

Total tic-skår (0-50) er summen av motorisk (0-25) og vokal (0-25) skår. YGTSS/YGTSS-R er et dimensjonelt mål og oppgir ingen offisiell diagnostisk cut-off; høyere skår betyr mer alvorlige tics. Tolk skår, profil (motorisk/vokal) og funksjonsnedsettelse klinisk.

Resultat	Tolkning	I praksis
0-50	Skår uten etablert cut-off	Tolk total tic-skår, motorisk/vokal profil og funksjonsnedsettelse klinisk. Bruk skåren som grunnlag for vurdering og oppfølging over tid, ikke som diagnostisk grense.

Kvalitet og begrensninger

YGTSS er det mest brukte og best validerte målet på tic-alvorlighet internasjonalt. Skåringen krever klinisk skjønn og bør ses i sammenheng med intervju, observasjon og funksjonsnivå.

Resultatet bør ikke brukes alene til diagnose. Det bør sees sammen med klinisk samtale, funksjonsnivå, varighet, risiko, komparentopplysninger og andre relevante funn.

Praktisk bruk

1Total tic-skår er primærmålet. Vurder også profilen (motorisk vs. vokal) og funksjonsnedsettelsen separat. Endring over tid er ofte mer informativ enn ett enkelt måletidspunkt.

Kilder og kreditering

Yale Global Tic Severity Scale (YGTSS) er utviklet av James F. Leckman og medarbeidere ved Yale Child Study Center. Original versjon oktober 1992, revidert versjon (YGTSS-R) september 2017, © J. Leckman.
Norsk oversettelse ved Heike Eichele (2021), Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, etter tillatelse fra J. Leckman og J. McGuire.