MADRS-S - Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale - Self report

Hva måler testen?

Selvutfyllingsversjon av MADRS-S med 9 spørsmål om depressive symptomer siste 3 døgn. Totalskår 0-54.

Instruksjon til utfylling: Velg det utsagnet som passer best for hvordan du har hatt det de siste 3 døgnene.

MADRS-S-skjema på norsk

Hvor finner jeg MADRS-S-skjemaet på norsk?

MADRS-S-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 9 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.

Kan jeg skrive ut MADRS-S-skjemaet?

MADRS-S fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.

Hvordan skåres MADRS-S?

MADRS-S skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. Totalskår 0-54 der høyere skår betyr mer depressive symptomer de siste 3 døgnene. Båndene er veiledende alvorlighetsgrader, ikke diagnostiske. 0-12: Normalområde. Skår i normalområdet. Tolk alltid resultatet sammen med klinisk vurdering og funksjon. 13-19: Mild depresjon. Forenlig med mild depressiv symptombyrde. Vurder oppfølging og støttende tiltak. 20-34: Moderat depresjon. Moderat depressiv symptombyrde. Aktiv behandling og videre vurdering anbefales. 35-54: Alvorlig depresjon. Alvorlig depressiv symptombyrde. Prioriter klinisk vurdering, sikkerhetsvurdering og tett oppfølging.

Spørsmål i skjemaet

Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.

1. 1

   Stemningsleie

   Om du har kjent deg trist, tungsindig eller dyster de siste 3 døgnene.

   0 - Jeg kan kjenne meg trist eller glad, alt etter omstendighetene. · 1 - Mellom 0 og 2 · 2 - Jeg kjenner meg for det meste nedstemt, men iblant kjennes det lettere. · 3 - Mellom 2 og 4 · 4 - Jeg kjenner meg gjennomgående nedstemt og dyster. Jeg kan ikke glede meg over slikt som vanligvis gjør meg glad. · 5 - Mellom 4 og 6 · 6 - Jeg er så totalt nedstemt og ulykkelig at jeg ikke kan tenke meg at det kan bli verre.

2. 2

   Følelse av indre uro / spenning

   I hvilken grad du har hatt følelser av indre spenning, uro, angst eller udefinerbar redsel de siste 3 døgnene.

   0 - Jeg kjenner meg for det meste rolig. · 1 - Mellom 0 og 2 · 2 - Iblant har jeg ubehagelige følelser av indre uro. · 3 - Mellom 2 og 4 · 4 - Jeg har ofte en følelse av indre uro som iblant kan bli meget sterk og som jeg må anstrenge meg for å holde i sjakk. · 5 - Mellom 4 og 6 · 6 - Jeg har fryktelige, langvarige eller uutholdelige følelser av angst.

3. 3

   Søvn

   Hvor godt du har sovet de siste tre nettene, uavhengig av om du har brukt sovemedisin.

   0 - Jeg sover rolig og godt, og lenge nok til å dekke mitt behov. Jeg har ingen særlige vanskeligheter med innsovning. · 1 - Mellom 0 og 2 · 2 - Jeg har visse søvnvanskeligheter. Iblant har jeg vanskelig for å sovne eller jeg sover mer urolig eller overfladisk enn jeg pleier. · 3 - Mellom 2 og 4 · 4 - Jeg sover minst 2 timer mindre per natt enn normalt. Jeg våkner ofte i løpet av natten selv om jeg ikke forstyrres av noen. · 5 - Mellom 4 og 6 · 6 - Jeg sover svært dårlig, ikke mer enn 2-3 timer per natt.

4. 4

   Matlyst

   Hvordan appetitten din har vært de siste 3 døgnene sammenlignet med normalt.

   0 - Min appetitt er slik den pleier å være. · 1 - Mellom 0 og 2 · 2 - Min appetitt er dårligere enn vanlig. · 3 - Mellom 2 og 4 · 4 - Jeg har nesten ikke appetitt. Maten smaker ikke, og jeg må tvinge meg til å spise. · 5 - Mellom 4 og 6 · 6 - Jeg orker ikke mat i det hele tatt. Hvis jeg skal få noe i meg må jeg overtales til å spise.

5. 5

   Konsentrasjonsevne

   Evnen til å holde tankene samlet og konsentrere deg om ulike aktiviteter de siste 3 døgnene.

   0 - Jeg har ingen konsentrasjonsvanskeligheter. · 1 - Mellom 0 og 2 · 2 - Jeg har for tiden problemer med å holde tankene mine samlet om slikt som normalt burde fange oppmerksomheten. · 3 - Mellom 2 og 4 · 4 - Jeg har betydelige problemer med å konsentrere meg om slikt som normalt ikke krever noen anstrengelse fra min side. · 5 - Mellom 4 og 6 · 6 - Jeg kan overhodet ikke konsentrere meg om noen ting.

Når brukes den?

• 1Klinikervurdert MADRS har 10 ledd og skåres 0–60 med egne bånd. MADRS-S har 9 ledd og skåres 0–54. Poengsummene og båndene kan ikke brukes på tvers av versjonene.
• 2Skalaen er utviklet for å være sensitiv for behandlingsendring ved depresjon.
• 3Tidsrammen er de siste tre døgnene, kortere enn PHQ-9 (to uker), så skjemaet egner seg til hyppige målinger under behandling.
• 4Alvorlighetsbånd er nyttige som støtte, men er ikke diagnostiske cutoffs.
• 5Selvrapportert vurdering av depressiv symptombyrde
• 6Måling av endring under behandling eller oppfølging

Hvordan tolkes resultatet?

Kvalitet og begrensninger

• 1Resultatet bør tolkes sammen med klinisk intervju, funksjon og risikovurdering.
• 2Søvn, angst, somatisk sykdom og medisiner kan påvirke depresjonsskårer.
• 3MADRS skiller ikke depresjon ved bipolar lidelse fra unipolar depresjon.

Praktisk bruk

• 1Følg særlig endring over tid og klinisk meningsfull bedring; en skår like over eller under en båndgrense beskriver omtrent samme symptombyrde.
• 2Høy skår på pessimisme og livslyst skal følges opp med samtale og sikkerhetsvurdering, uansett totalskår.
• 3Feltene X1 og X2 på papirskjemaet inngår ikke i totalskåren.
• 4Mange bruker PHQ-9 til å fange opp depresjon og MADRS-S til å følge opp behandlingen.

Kilder og kreditering

• Montgomery & Åsberg. MADRS. British Journal of Psychiatry, 1979.
• Quilty et al. MADRS review.
• MADRS ble utviklet av Stuart A. Montgomery og Marie Åsberg; selvrapporteringsversjonen MADRS-S er utviklet av Per Svanborg og Marie Åsberg ved Karolinska-miljøet i Sverige.
• Kilde: originalartiklene for MADRS og MADRS-S.