ADHD-test for voksne: slik fungerer ASRS

Hvilken ADHD-test brukes for voksne?

ASRS står for Adult ADHD Self-Report Scale og ble utviklet av Verdens helseorganisasjon i samarbeid med en arbeidsgruppe for ADHD hos voksne. Skjemaet finnes i to former. Den korte versjonen, ofte kalt del A eller screeneren, har seks spørsmål. Den er den mest brukte, og de seks spørsmålene ble valgt ut fordi de alene traff best på hvem som hadde ADHD. Den fulle versjonen har 18 spørsmål: de samme seks i del A, pluss tolv spørsmål i del B som gir mer klinisk detalj. Del B summeres ikke og har ingen egen grenseverdi. Begge versjonene spør om hvordan du har hatt det de siste seks månedene.

De seks spørsmålene i ASRS del A

Slik skåres ASRS-screeneren

Hvert spørsmål besvares med Aldri, Sjelden, Av og til, Ofte eller Svært ofte. Men ASRS skåres ikke ved å legge sammen poeng. Den teller hvor mange ledd som havner i den såkalte skraverte ruten på papirskjemaet. Terskelen er ulik for de to gruppene: Spørsmål 1 til 4: teller som positivt fra Av og til og oppover Spørsmål 5 og 6: teller som positivt først fra Ofte og oppover Hovedtallet er antall positive ledd, fra 0 til 6. Fire eller flere positive ledd regnes som positiv screening. Det betyr at to personer kan ha lagt inn samme antall kryss høyt oppe på skalaen og likevel få ulikt resultat, avhengig av hvilke spørsmål kryssene står på.

Hva et positivt resultat betyr

Fire eller flere positive ledd betyr at symptommønsteret ditt ligner det man ser ved ADHD, og at en utredning er berettiget. Det er alt det betyr. Et positivt resultat er ikke en diagnose. ASRS er laget for å ha høy følsomhet, altså for å fange opp flest mulig av dem som faktisk har ADHD. Prisen for det er at en del uten ADHD også skårer positivt. Søvnmangel, langvarig stress, depresjon, angst, rusbruk og lavt stoffskifte kan gi de samme symptomene. Dette er en av hovedgrunnene til at en full utredning alltid inneholder differensialdiagnostikk.

Hva et negativt resultat betyr

Færre enn fire positive ledd gjør ADHD mindre sannsynlig, men utelukker det ikke. Voksne som har utviklet gode kompensasjonsstrategier kan skåre lavt selv om de bruker uforholdsmessig mye energi på å holde hverdagen i gang. Det samme gjelder mange kvinner med overveiende uoppmerksom ADHD, der den indre uroen ikke kommer til uttrykk som synlig hyperaktivitet. Kjenner du deg igjen i beskrivelsene av ADHD selv om testen ble negativ, er det fortsatt grunn til å ta det opp med fastlegen. Les mer i artikkelen om ADHD-symptomer hos kvinner.

Nåtid er ikke nok: barndomssymptomer må også kartlegges

ADHD-diagnosen krever at symptomene var til stede allerede i barndommen. ASRS måler bare hvordan du har det nå, og kan derfor ikke stå alene. Derfor kombineres ASRS med et retrospektivt skjema. I Norge brukes oftest WURS-25, som kartlegger hvordan du var som barn mellom 6 og 12 år. Sammen gir de to skjemaene et bilde av symptomutviklingen over tid. Les mer om det retrospektive skjemaet i artikkelen om WURS-25.

Funksjonsnivå teller like mye som symptomer

For at ADHD skal være en diagnose må symptomene gå ut over funksjonen på minst to livsområder, for eksempel jobb og hjemmeliv. WFIRS er et skjema som kartlegger nettopp dette: hvordan symptomene påvirker arbeid, økonomi, familieliv, sosiale relasjoner og risikoatferd. Mange opplever at dette skjemaet treffer bedre enn symptomlistene, fordi det beskriver konsekvensene av å leve med ADHD.

Fra test til utredning i Norge

Ta ADHD-testen nå

Begrensninger ved ADHD-test for voksne