Depresjon
K10 - Kessler Psychological Distress Scale
K10 måler generell psykisk belastning de siste ukene, ikke depresjon alene.
10 spørsmålca. 5 min
Hva måler testen?
Kort selvrapport for generell psykisk belastning siste 4 uker. Totalskår 10-50.
Instruksjon til utfylling: Svar ut fra hvordan du har hatt det de siste 4 ukene.
Når brukes den?
- 1Skalaen brukes ofte som bred distress-screening i klinikk og befolkningsundersøkelser.
- 2Praktiske australske bånd er 10-15 lav, 16-21 moderat, 22-29 høy og 30-50 svært høy belastning.
- 3Høy skår sier at personen er belastet, men ikke hvilken diagnose som forklarer plagene.
- 4Bred screening av psykisk belastning i primærhelsetjenesten
- 5Oppfølging av symptomendring over tid
- 6Kartlegging i allmennpsykiatrisk og somatisk praksis
Hvordan tolkes resultatet?
| Resultat | Tolkning | I praksis |
|---|---|---|
| 10-19 | Lav belastning | Lav grad av psykisk distress. |
| 20-24 | Mild belastning | Mild psykisk distress. Tolk i klinisk sammenheng. |
| 25-29 | Moderat belastning | Moderat psykisk distress. Videre vurdering anbefales. |
| 30-50 | Alvorlig belastning | Alvorlig psykisk distress med behov for videre oppfølging. |
Kvalitet og begrensninger
- 1Optimal grenseverdi varierer med alder, kultur, setting og formål.
- 2K10 bør tolkes sammen med funksjon, risiko og mer målrettet kartlegging.
Praktisk bruk
- 1Bruk K10 som temperaturmåler for belastning og endring over tid.
- 2Ved høy skår bør depresjon, angst, rus, traumer og suicidrisiko vurderes videre.
- 3Bruk K10 som et bredt belastningsmål, ikke som et diagnostisk verktøy alene.
Kilder og kreditering
- Andrews & Slade. K10 norms and cutoffs. Australian and New Zealand Journal of Public Health, 2001.
- Kessler et al. Short screening scales for psychological distress. Psychological Medicine, 2002.
- K10 er utviklet av Ronald C. Kessler og kolleger ved Harvard Medical School / National Comorbidity Survey.
- Kilde: Kessler-publikasjonene om K6/K10 som mål på ikke-spesifikk psykisk distress.