Depresjon
K10 - Kessler Psychological Distress Scale
K10 måler generell psykisk belastning de siste ukene, ikke depresjon alene.
Hva måler testen?
Kort selvrapport for generell psykisk belastning siste 4 uker. Totalskår 10-50.
Instruksjon til utfylling: Svar ut fra hvordan du har hatt det de siste 4 ukene.
K10-skjema på norsk
K10 foreligger som digitalt skjema på norsk hos Psyktest. Skjemaet har 10 spørsmål og fylles ut direkte i nettleseren – uten nedlasting av PDF og uten manuell opptelling på papir.
Behandler kan sende K10 digitalt til pasienten med lenke eller QR-kode. Skåringen skjer automatisk når skjemaet er fylt ut, og det ferdige resultatet med tolkning kommer tilbake til behandleren.
Skjemaet kan også fylles ut her og nå av den som ønsker å svare selv, og resultatet vises med en gang.
- Hvor finner jeg K10-skjemaet på norsk?
- K10-skjemaet ligger i norsk digital versjon hos Psyktest og kan fylles ut direkte i nettleseren, uten å laste ned en PDF. Skjemaet har 10 spørsmål. Behandler kan sende skjemaet til pasienten med lenke eller QR-kode, og får resultatet ferdig skåret tilbake.
- Kan jeg skrive ut K10-skjemaet?
- K10 fylles ut digitalt hos Psyktest i stedet for på papir, og skåres automatisk. Både denne siden og det ferdige resultatet kan skrives ut fra nettleseren, slik at du kan ta med en papirversjon i konsultasjonen eller legge den i journal.
- Hvordan skåres K10?
- K10 skåres automatisk når skjemaet fylles ut hos Psyktest, slik at du slipper å summere svarene manuelt. 10-19: Lav belastning. Lav grad av psykisk distress. 20-24: Mild belastning. Mild psykisk distress. Tolk i klinisk sammenheng. 25-29: Moderat belastning. Moderat psykisk distress. Videre vurdering anbefales. 30-50: Alvorlig belastning. Alvorlig psykisk distress med behov for videre oppfølging.
Spørsmål i skjemaet
Slik stilles spørsmålene i den digitale utfyllingen.
Svaralternativer (alle spørsmål)
1 - Ingen av tiden · 2 - Litt av tiden · 3 - Noe av tiden · 4 - Det meste av tiden · 5 - Hele tiden
- 1
1. Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene følt deg utslitt uten noen god grunn?
- 2
2. Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene følt deg nervøs?
- 3
3. Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene følt deg så nervøs at ingenting kunne roe deg ned?
- 4
4. Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene følt deg håpløs?
- 5
5. Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene følt deg rastløs eller urolig i kroppen?
Når brukes den?
- 1Skalaen brukes ofte som bred distress-screening i klinikk og befolkningsundersøkelser.
- 2Praktiske australske bånd er 10-15 lav, 16-21 moderat, 22-29 høy og 30-50 svært høy belastning.
- 3Høy skår sier at personen er belastet, men ikke hvilken diagnose som forklarer plagene.
- 4Bred screening av psykisk belastning i primærhelsetjenesten
- 5Oppfølging av symptomendring over tid
- 6Kartlegging i allmennpsykiatrisk og somatisk praksis
Hvordan tolkes resultatet?
| Resultat | Tolkning | I praksis |
|---|---|---|
| 10-19 | Lav belastning | Lav grad av psykisk distress. |
| 20-24 | Mild belastning | Mild psykisk distress. Tolk i klinisk sammenheng. |
| 25-29 | Moderat belastning | Moderat psykisk distress. Videre vurdering anbefales. |
| 30-50 | Alvorlig belastning | Alvorlig psykisk distress med behov for videre oppfølging. |
Kvalitet og begrensninger
- 1Optimal grenseverdi varierer med alder, kultur, setting og formål.
- 2K10 bør tolkes sammen med funksjon, risiko og mer målrettet kartlegging.
Praktisk bruk
- 1Bruk K10 som temperaturmåler for belastning og endring over tid.
- 2Ved høy skår bør depresjon, angst, rus, traumer og suicidrisiko vurderes videre.
- 3Bruk K10 som et bredt belastningsmål, ikke som et diagnostisk verktøy alene.
Kilder og kreditering
- Andrews & Slade. K10 norms and cutoffs. Australian and New Zealand Journal of Public Health, 2001.
- Kessler et al. Short screening scales for psychological distress. Psychological Medicine, 2002.
- K10 er utviklet av Ronald C. Kessler og kolleger ved Harvard Medical School / National Comorbidity Survey.
- Kilde: Kessler-publikasjonene om K6/K10 som mål på ikke-spesifikk psykisk distress.