MADRS: skjema, skåring og tolkning

Hva er MADRS?

MADRS står for Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale og ble utviklet av Stuart Montgomery og Marie Åsberg. Skalaen ble laget for å være følsom for endring under behandling, og den brukes derfor mye til å følge et depresjonsforløp over tid. MADRS måler ikke om du har depresjon i diagnostisk forstand. Den måler hvor tung symptombyrden er akkurat nå. Diagnosen stilles av behandler etter en klinisk vurdering der MADRS er ett av flere holdepunkter. I motsetning til mange andre depresjonsskalaer legger MADRS liten vekt på rent kroppslige symptomer. Det gjør skalaen godt egnet også ved somatisk sykdom, der tretthet og appetittendringer kan ha andre årsaker enn depresjon.

MADRS og MADRS-S: to versjoner av samme skala

Det er lett å blande sammen de to versjonene, og de har ulike poengskalaer. MADRS (klinikervurdert): Behandler fyller ut skjemaet etter et strukturert intervju med pasienten. Skalaen har 10 ledd som hver skåres 0-6, og totalskåren går fra 0 til 60. MADRS-S (selvrapport): Pasienten fyller ut skjemaet selv. Versjonen har 9 skårede ledd som hver skåres 0-6, og totalskåren går fra 0 til 54. Selvrapportversjonen ble utviklet av Per Svanborg og Marie Åsberg. Fordi skalaene har ulikt antall ledd og ulik maksskår, kan poengsummene ikke sammenlignes direkte, og de har hver sine tolkningsbånd. Psyktest bruker selvrapportversjonen MADRS-S med totalskår 0-54.

De ni områdene i MADRS-S

Slik skåres MADRS-S

Hvert av de ni leddene gir 0 til 6 poeng. Poengene legges sammen til én totalskår mellom 0 og 54. Det er ingen omvendt skåring, ingen delskalaer og ingen ledd som skal vektes. De originale papirskjemaene har i tillegg to felter som ofte kalles X1 og X2, blant annet en samlet vurdering. Disse skal ikke legges til totalskåren. Tidsrammen er de siste tre døgnene. Det er kortere enn PHQ-9, som spør om de siste to ukene, og er en av grunnene til at MADRS-S egner seg til hyppige målinger under behandling.

Tolkning av MADRS-S-skår

Totalskåren tolkes mot fire bånd: 0-12 poeng: Normalområde 13-19 poeng: Mild depresjon 20-34 poeng: Moderat depresjon 35-54 poeng: Alvorlig depresjon Båndene er en grov veiledning, ikke absolutte grenser. En skår på 19 og en skår på 21 beskriver omtrent samme symptombyrde selv om de havner i hvert sitt bånd. Det klinisk viktigste er ofte hvordan skåren endrer seg fra gang til gang, ikke hvilket bånd den akkurat havner i. Den klinikervurderte MADRS med 10 ledd har en annen skala (0-60) og egne tolkningsbånd. Bruk aldri båndene over på et skjema som er skåret 0-60.

Særlig oppmerksomhet på pessimisme og livslyst

To av leddene, pessimisme og livslyst, berører håpløshet og tanker om ikke å ville leve. Høy skår på disse to leddene skal alltid følges opp med en klinisk samtale og en sikkerhetsvurdering, uansett hva totalskåren blir. En person kan ha moderat totalskår og likevel ha en alvorlig risiko. Totalskåren alene fanger ikke opp dette.

Hvor finner du MADRS-skjemaet på norsk?

MADRS-S finnes på norsk i oversettelse, og på Psyktest kan du fylle ut skjemaet digitalt uten å laste ned noe. Du får totalskår og tolkning umiddelbart, og resultatet kan skrives ut eller deles med behandleren din. For behandlere er poenget først og fremst at skåringen skjer automatisk. Man slipper å summere ni ledd for hånd, og risikoen for regnefeil forsvinner.

Slik brukes MADRS digitalt i behandling

MADRS eller PHQ-9?

Begge skalaene måler depressive symptomer, men de brukes litt ulikt. PHQ-9 er kortest, bygger direkte på de diagnostiske kriteriene for depresjon og egner seg godt til screening i en travel praksis. Les mer i artikkelen om PHQ-9 på norsk. MADRS-S er noe mer detaljert per ledd, har kortere tidsramme og er utviklet spesielt for å fange opp endring. Den brukes derfor ofte når diagnosen allerede er stilt og man vil måle effekt av behandling. Mange behandlere bruker PHQ-9 til å fange opp og MADRS-S til å følge opp.

Begrensninger ved MADRS

Ta MADRS-S nå