Har jeg depresjon?

    Spørsmålet er vanligere enn de fleste tror. Forskjellen mellom å ha en tung periode og å ha en depresjon handler om hvilke symptomer som er til stede, hvor lenge de har vart og hvor mye de påvirker hverdagen. Her får du en strukturert måte å vurdere det på, og en validert test du kan ta med en gang.

    Psyktest Redaksjon
    06.08.2026
    7 min lesetid

    Det korte svaret

    Ingen nettside kan gi deg en diagnose. Men du kan komme langt med tre spørsmål: Har du følt deg nedfor eller mistet gleden ved det du vanligvis liker? Har det vart i minst to uker, mesteparten av dagen, nesten hver dag? Påvirker det jobb, studier, hjemmeliv eller forholdet til andre? Svarer du ja på alle tre, er sannsynligheten for depresjon reell, og du bør snakke med fastlegen din. En validert test kan gi deg et mer presist utgangspunkt for den samtalen.

    De to spørsmålene legen ofte starter med

    I norsk allmennpraksis brukes gjerne to raske spørsmål som første trinn: Har du de siste to ukene ofte følt deg nedfor, deprimert eller håpløs? Har du de siste to ukene ofte hatt liten interesse eller glede ved å gjøre ting? Svarer du ja på minst ett av dem, går legen videre med et fullstendig skjema. Disse to spørsmålene er de to første leddene i PHQ-9.

    De ni symptomene diagnosen bygger på

    En depressiv episode vurderes ut fra disse ni symptomene: Nedstemthet mesteparten av dagen Tap av interesse eller glede Søvnproblemer, enten for lite eller for mye søvn Tretthet og energitap Endret appetitt eller vekt Følelse av verdiløshet eller overdreven skyld Konsentrasjons- og beslutningsvansker Uvanlig treghet eller uvanlig uro i kroppen Tanker om død eller om å skade seg selv For at det skal kalles en depressiv episode må flere av symptomene være til stede samtidig, ha vart i minst to uker og gå ut over funksjonen din.

    Hvorfor to uker er viktig

    Alle har dårlige dager. Tidsgrensen på to uker er der for å skille en normal reaksjon fra en tilstand som trenger oppfølging. En sorgreaksjon eller en reaksjon på en stor belastning kan gi de samme symptomene uten at det er en depresjon. Samtidig kan en depresjon utvikle seg ut av en slik reaksjon. Det avgjørende er om plagene fester seg og ikke gir seg når situasjonen endrer seg. Har symptomene vart i flere måneder, er sannsynligheten for at de går over av seg selv liten.

    Ta testen i stedet for å gjette

    PHQ-9 er den mest brukte selvtesten for depresjon i norsk helsevesen. Den har ni spørsmål, tar under to minutter og gir en skår fra 0 til 27 med tolkning. Testen er gratis og du trenger ikke å opprette konto.

    Ta PHQ-9 test nå

    Hva skåren betyr

    Kort oppsummert: 0-4 poeng: Minimale symptomer 5-9 poeng: Lette symptomer, følg med på utviklingen 10-14 poeng: Moderate symptomer, snakk med fastlegen 15-19 poeng: Moderat alvorlige symptomer, behandling anbefales 20-27 poeng: Alvorlige symptomer, ta kontakt med lege raskt Skåren er ikke en diagnose. Den forteller hvor tung symptombyrden er nå. Les mer om skjemaet og grenseverdiene i artikkelen om PHQ-9 på norsk.

    Er det depresjon eller noe annet?

    Flere tilstander gir symptomer som ligner på depresjon, og det er en viktig grunn til å snakke med lege i stedet for å konkludere selv: Utbrenthet: Utmattelsen er knyttet til belastning, ofte jobb, og bedres gjerne i ferier Angstlidelse: Bekymring og uro dominerer bildet mer enn nedstemthet Søvnlidelse: Dårlig søvn alene kan gi tretthet, irritabilitet og konsentrasjonsvansker Lavt stoffskifte, jernmangel og vitaminmangel: Gir energitap som kan forveksles med depresjon Bipolar lidelse: Depressive perioder veksler med perioder med uvanlig høyt energinivå Den siste er særlig viktig, fordi behandlingen er en annen. Har du hatt perioder med uvanlig mye energi og lite søvnbehov, bør du nevne det for legen.

    Hva gjør du hvis testen tyder på depresjon?

    Bestill time hos fastlegen og ta med testresultatet Skriv ned når plagene startet og hva som gjør dem bedre eller verre Fortell om eventuelle tanker om døden, selv om det føles vanskelig Hold på døgnrytmen, måltidene og fysisk aktivitet så godt du klarer Begrens alkohol, som forverrer både søvn og stemningsleie Si det til én person du stoler på Depresjon er en av de tilstandene der behandling virker best. De fleste blir betydelig bedre.

    Når haster det?

    Har du tanker om å ta livet ditt, eller planer om å skade deg selv, søk hjelp nå: Mental Helse: 116 123 (døgnåpent) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Legevakt: 116 117 Ved akutt fare: 113 Du trenger ikke å være sikker på at det er alvorlig nok. Ta kontakt uansett.

    Ofte stilte spørsmål

    Hvordan vet jeg om jeg har depresjon?
    Sentrale tegn er nedstemthet eller tap av glede som har vart i minst to uker, mesteparten av dagen, og som går ut over hverdagen. En validert test som PHQ-9 gir en indikasjon, men diagnosen stilles av lege etter en samtale.
    Finnes det en gratis test som kan si om jeg har depresjon?
    PHQ-9 er gratis på Psyktest og tar under to minutter. Testen gir en skår fra 0 til 27 med tolkning, men er en screening og ikke en diagnose. Resultatet kan du ta med til fastlegen.
    Hvor lenge må symptomene vare før det kalles depresjon?
    Symptomene må ha vært til stede i minst to uker, mesteparten av dagen og nesten hver dag. Kortere perioder med nedstemthet regnes som normale svingninger eller reaksjoner på belastning.
    Kan jeg ha depresjon uten å føle meg trist?
    Ja. Hos noen dominerer tap av interesse og glede, tomhetsfølelse, irritabilitet eller kroppslige plager mer enn tristhet. Særlig hos menn og hos ungdom kan irritabilitet være det mest tydelige tegnet.
    Bør jeg gå til legen selv om jeg skårer lavt?
    Ja, hvis plagene påvirker hverdagen din eller du har tanker om døden. Testen måler symptombyrde generelt og kan gi lav totalskår selv om ett enkelt område er alvorlig belastet.

    Les også

    Depresjon

    Test for depresjon

    PHQ-9 er den mest brukte selvtesten for depresjon i norsk helsevesen. Testen brukes av fastleger som...

    4 min

    Depresjon

    PHQ-9 på norsk: skjema, skåring og tolkning

    PHQ-9 er det mest brukte selvutfyllingsskjemaet for depresjon i norsk allmennpraksis. Skjemaet har n...

    8 min

    Depresjon

    MADRS: skjema, skåring og tolkning

    MADRS er en av de mest brukte skalaene for å måle alvorlighetsgrad av depresjon, både i norsk allmen...

    8 min

    Depresjon

    Depresjon

    Depresjon er mer enn å føle seg trist eller nede i noen dager. Det er en tilstand der du opplever ve...

    8 min

    Depresjon

    Depresjon vs utbrenthet

    Depresjon og utbrenthet kan ligne hverandre, og det er vanlig å forveksle de to tilstandene. Begge g...

    12 min

    Relevante tester

    PHQ-9

    Screening og måling av depressive symptomer de siste 14 dagene, inkludert i dag.

    Ta test

    MADRS-S

    Selvutfyllingsversjon av MADRS-S med 9 spørsmål om depressive symptomer siste 3 døgn. Totalskår 0-54.

    Ta test

    Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i denne artikkelen er til generell orientering og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Selvtester kan ikke diagnostisere psykiske lidelser alene. Kontakt alltid fastlege eller annen kvalifisert helsepersonell ved bekymring for din psykiske helse.