Schizofreni

Hva er schizofreni?

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker hvordan man tenker, føler og oppfatter virkeligheten. Rundt 10 000 mennesker i Norge er til enhver tid i behandling for schizofreni. Livstidsrisikoen ligger på 0,3-1%, og sykdommen rammer menn og kvinner omtrent like ofte.

Symptomer

Schizofreni viser seg gjennom tre hovedtyper symptomer:

Positive (psykotiske) symptomer

• Hallusinasjoner – oftest å høre stemmer • Vrangforestillinger – tro på ting som ikke stemmer med virkeligheten • Tankeforstyrrelser – usammenhengende tanker og tale

Negative symptomer

• Sosial tilbaketrekking • Reduserte følelsesuttrykk • Mangel på initiativ og interesse • Dårligere evne til å fungere sosialt

Kognitive symptomer

• Konsentrasjonsvansker • Problemer med å planlegge • Svekket hukommelse

Når starter sykdommen?

Sykdommen starter oftest i tidlig voksen alder – rundt 22 år hos menn og 24 år hos kvinner.

Behandling

Det finnes tre hovedbehandlinger som virker godt:

1. Medikamentell behandling

• Antipsykotika er hovedbehandlingen • Virker best på positive symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger • Nyere medikamenter har færre bivirkninger enn eldre alternativer • Viktig å fortsette med medisiner også når symptomene er borte

Vanlige bivirkninger å være obs på

• Vektøkning • Trøtthet • Bevegelsesutfordringer (stivhet, uro)

2. Kognitiv terapi

• Samtaler med fokus på å håndtere symptomer • Lærer strategier for å mestre vanskelige situasjoner • Hjelper med å normalisere og akseptere tilstanden

3. Familieintervensjon

• Involverer familie og nære pårørende • Gir informasjon om sykdommen • Reduserer tilbakefallsrisiko • Hjelper familien med å støtte pasienten

Livsstil og egenbehandling

I tillegg til profesjonell behandling er det viktig med gode livsstilsvalg:

Fysisk aktivitet og kosthold

Regelmessig trening kan bedre både fysisk og mental helse. Dette er spesielt viktig siden mange antipsykotika gir økt risiko for vektøkning og hjerte-karsykdom.

Unngå rusmidler

Cannabis, ecstasy og andre rusmidler øker risikoen for psykose og forverrer sykdommen.

Prognose

Forløpet varierer mye fra person til person: • 25% har kun én episode med god bedring • 25% får et kronisk forløp • 50% har et forløp mellom disse ytterpunktene Tidlig diagnose og behandling gir bedre prognose. Det er derfor viktig å oppsøke hjelp raskt ved mistanke om psykose.

Ta psykose-test nå

Vi tilbyr validerte tester for psykose som kan avdekke tidlige tegn og symptomer. PQ-16 er et kortspørreskjema for prodromale (tidlige) symptomer, mens PANSS er en mer omfattende vurdering. Testene gir umiddelbart resultat.

Ta PQ-16 test nå

Når bør man søke hjelp?

Ved mistanke om schizofreni eller psykose anbefales rask kontakt med fastlege for videre henvisning til psykisk helsevern.

Varselsignaler

• Sosial isolasjon og tilbaketrekking • Bisarr oppførsel • Forsømmelse av skole eller arbeid • Dårligere personlig hygiene • Underlige tanker eller opplevelser

Støtte og oppfølging

Behandling krever ofte samarbeid mellom flere instanser: • Fastlege • Psykisk helsevern • Kommunale tjenester (bolig, økonomi, arbeidstrening) Det er viktig med regelmessig oppfølging selv når symptomene er under kontroll. Viktig å vite: • Schizofreni er behandlingsbar – mange får god livskvalitet med riktig behandling • Tidlig intervensjon er avgjørende • Kombinasjonsbehandling (medisiner + terapi + familieinvolvering) gir best resultat • Regelmessig oppfølging og støtte er nødvendig over tid • Det finnes god hjelp å få Kontaktinformasjon: • Mental Helse: Døgnåpent hjelpetelefon 810 30 030 • Fastlegen din kan henvise til psykisk helsevern