Paranoid psykose: Symptomer, test og behandling
Å oppleve at virkeligheten føles truende eller forvirret kan være skremmende. Mange som søker informasjon om paranoid psykose lurer på om det de opplever er alvorlig, hva symptomene betyr, og fremfor alt – om det går over og hvordan de kan få hjelp.
Hva er paranoid psykose?
Paranoid psykose er en tilstand hvor man mister kontakten med virkeligheten på spesifikke måter. Det mest kjennetegnende er vrangforestillinger – sterke overbevisninger om at man blir forfulgt, overvåket, eller at andre har onde hensikter. Disse følelsene er så intense at de føles helt reelle, selv om de ikke samsvarer med faktiske forhold. Mange opplever også hallusinasjoner – oftest at man hører stemmer som kommenterer, truer eller gir beskjeder. Noen ser eller føler ting som ikke er der.
Er dette farlig? Kan jeg bli voldelig?
Dette er en av de vanligste bekymringene. Forskning viser at folk med psykose sjelden er farlige for andre. Risikoen for vold er faktisk bare litt høyere enn i normalbefolkningen, og da ofte knyttet til rus eller tidligere voldserfaringer – ikke psykosen i seg selv. Derimot er risikoen for å skade seg selv høyere, særlig hvis man er redd eller fortvilet. Dette er en viktig grunn til å søke hjelp raskt.
Hva forårsaker paranoid psykose?
Psykose kan utløses av flere ting: Psykiske lidelser: Schizofreni, bipolar lidelse med psykose, alvorlig depresjon med psykotiske trekk. Rusmidler: Cannabis, amfetamin og andre sentralstimulerende er kjente utløsere. Noen utvikler psykose som ikke går helt over selv etter rus. Søvnmangel og stress: Langvarig søvnmangel alene kan utløse psykotiske symptomer. Medisinske årsaker: Hjerneinfeksjoner, autoimmune sykdommer, stoffskiftesykdommer. Traumer og ekstrem stress: Kan utløse psykotiske reaksjoner hos sårbare personer.
Går dette over? Hvordan behandles det?
Ja, psykose kan behandles, og mange blir helt friske. Tidlig behandling gir best prognose. Behandling består av: Antipsykotisk medisin: Reduserer vrangforestillinger og hallusinasjoner. Moderne medisiner har færre bivirkninger enn tidligere. Psykoterapi: Kognitiv terapi kan hjelpe deg å håndtere symptomer og forstå hva som skjedde. Støttebehandling: Oppfølging fra psykiatrisk sykepleier, sosionom eller arbeids-/beskjeftigelsesterapi. Rusmestringshjelp: Hvis rus var en utløser, er det avgjørende med behandling for dette også.
Hvor lenge varer det?
Dette varierer enormt. Noen har en enkeltstående psykotisk episode som varer noen uker til måneder og aldri kommer tilbake. Andre har en kronisk tilstand som krever langvarig behandling. Med riktig behandling kan de fleste leve gode liv, jobbe og ha relasjoner. Prognosefaktorer som gir bedre utsikter: • Rask behandling • God støtte fra familie og venner • Ingen rusproblemer • Psykosen kom plutselig og hadde en klar utløser
Hvordan vet jeg om jeg har psykose?
Test deg for prodromal psykose
PQ-16 er en validert screening for tidlige tegn på psykose. Testen tar 5 minutter og brukes av norske leger som første screening-verktøy. Klikk her for å ta gratis PQ-16 test og få vite om du bør snakke med fastlegen din.
Ta PQ-16 test nåHvordan får jeg hjelp?
Akutt: Ring legevakt (116117) eller 113 hvis du er i akutt krise. Planlagt: Snakk med fastlegen din. De kan henvise til DPS (Distriktspsykiatrisk senter) eller psykiatrisk poliklinikk. For pårørende: Kontakt kommunens psykiske helsetjeneste eller SNAPS (snakkeprat.no) for råd og støtte.
Kan jeg forebygge at det skjer igjen?
Viktigst å huske
Paranoid psykose er en behandlingsbar tilstand. Jo tidligere du får hjelp, desto bedre blir prognosen. Du er ikke alene – mange opplever dette, og de fleste får det bedre med riktig støtte og behandling. Denne artikkelen er veiledende og erstatter ikke profesjonell vurdering. Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for deg selv eller noen du kjenner.
Les også
Schizofreni
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker hvordan man tenker, føler og oppfatter virkeligheten. Rundt 10 0...
Test for depresjon
PHQ-9 er den mest brukte selvtesten for depresjon i norsk helsevesen. Testen brukes av fastleger som screening-verktøy o...
Test for angst
GAD-7 er den mest brukte selvtesten for angst i norsk helsevesen. Testen måler generalisert angst og brukes av fastleger...
Relevante tester
PQ-16
Screeningverktøy for psykoserisiko og subkliniske psykotiske opplevelser. 16 spørsmål med Ja/Nei + plagsomhetsskår (1-4) hvis "Ja".