GAD-7 på norsk: skjema, skåring og tolkning

Hva er GAD-7?

GAD-7 står for Generalized Anxiety Disorder 7-item scale og ble utviklet av Robert Spitzer, Kurt Kroenke, Janet Williams og Bernd Löwe i 2006. Skjemaet ble laget som et kort screeningverktøy for generalisert angstlidelse i primærhelsetjenesten. Skalaen ble senere vist å fange opp angstplager bredere enn bare generalisert angst, og den brukes i dag også som et generelt mål på angstsymptomer og som mål på endring under behandling. GAD-7 finnes i norsk oversettelse og brukes av fastleger, psykologer, DPS og kommunale tjenester. Skjemaet er søsterinstrumentet til PHQ-9 og brukes ofte sammen med det.

De sju spørsmålene

Svarskala og tidsramme

Hvert spørsmål besvares på en firetrinns skala: 0 poeng: Ikke i det hele tatt 1 poeng: Flere dager 2 poeng: Mer enn halvparten av dagene 3 poeng: Nesten hver dag Tidsrammen er de siste to ukene. Bruk alltid samme tidsramme når du gjentar testen, ellers kan målingene ikke sammenlignes.

Slik skåres GAD-7

Totalskåren er summen av de sju svarene og går fra 0 til 21. Det er ingen omvendt skåring, ingen delskalaer og ingen ledd som vektes ekstra. Det originale skjemaet har i tillegg et avsluttende spørsmål om hvor vanskelig plagene har gjort det å fungere i jobb, hjemme og sosialt. Dette spørsmålet regnes ikke med i totalskåren, men sier noe viktig om hvor mye plagene faktisk koster.

Tolkning av GAD-7-skår

Grenseverdiene som brukes internasjonalt og i Norge er: 0-4 poeng: Minimale angstsymptomer 5-9 poeng: Lette angstsymptomer 10-14 poeng: Moderate angstsymptomer 15-21 poeng: Alvorlige angstsymptomer Skåren 10 er den mest brukte enkeltgrensen. Fra 10 poeng anbefales det å utrede videre, og fra 15 poeng er symptombyrden så høy at aktiv behandling som regel er indisert.

Hva grensen på 10 betyr

Grensen på 10 poeng ble valgt fordi den gir en god balanse mellom å fange opp de som faktisk har generalisert angstlidelse og å unngå for mange falske utslag. En skår over 10 er likevel ikke en diagnose. Skjemaet skiller ikke mellom angstlidelser, og høy skår kan også skyldes en belastende livssituasjon, søvnmangel, koffein, rusbruk eller kroppslig sykdom. Motsatt utelukker ikke lav skår en angstlidelse. Panikklidelse, sosial angst og spesifikke fobier kan gi lav GAD-7-skår fordi plagene er knyttet til bestemte situasjoner i stedet for vedvarende bekymring.

Ta GAD-7 nå

GAD-7 sammen med PHQ-9

Angst og depresjon opptrer ofte samtidig, og de to skjemaene er laget for å brukes ved siden av hverandre. Til sammen tar de under fire minutter og gir et rimelig bilde av både angst- og depresjonssymptomer. Er du usikker på hva som dominerer, er det nyttig å ta begge. Les mer om det andre skjemaet i artikkelen om PHQ-9 på norsk.

GAD-7 til å følge behandling over tid

GAD-7 er følsom for endring og brukes mye til å måle om behandlingen virker. En reduksjon på fire poeng eller mer regnes vanligvis som en meningsfull bedring. På Psyktest kan en behandler sende GAD-7 til pasienten som lenke eller QR-kode. Pasienten svarer på egen telefon, skåringen skjer automatisk, og resultatene samles på pasienten slik at forløpet kan følges over tid.

Hvor finner du GAD-7-skjemaet på norsk?

GAD-7 finnes i norsk oversettelse og kan brukes fritt i klinisk arbeid uten lisensavgift. På Psyktest kan du fylle det ut digitalt uten å laste ned et skjema eller regne ut skåren selv. Du trenger ikke å opprette konto for å ta testen.

Begrensninger ved GAD-7