Generalisert angstlidelse (GAD)

Hva er generalisert angstlidelse?

Generalisert angstlidelse skiller seg fra normal bekymring ved at den er vedvarende, omfattende og vanskelig å kontrollere. Mens de fleste bekymrer seg for konkrete ting som økonomi eller helse, hopper bekymringene ved GAD fra tema til tema og gjelder ofte hendelser som er lite sannsynlige. Personer med GAD beskriver ofte at de alltid har vært engstelige. Mange kan ikke huske en tid uten overdreven bekymring. Tilstanden starter gjerne i tidlig voksen alder, men kan debutere når som helst. GAD forekommer ofte sammen med andre tilstander, særlig depresjon. Omtrent halvparten av de med GAD har også en depressiv lidelse. Andre vanlige samtidige tilstander er sosial angst, panikklidelse og søvnproblemer.

Symptomer på generalisert angstlidelse

Hvordan skiller GAD seg fra normal bekymring?

Alle mennesker bekymrer seg fra tid til annen. Det som skiller GAD fra vanlig bekymring er flere faktorer: Varighet og omfang: Ved GAD er bekymringene til stede de fleste dager i minst seks måneder, og gjelder mange ulike livsområder. Kontrollerbarhet: Normal bekymring lar seg dempe når situasjonen er avklart. Ved GAD fortsetter bekymringen selv når det ikke er noen reell grunn. Funksjonsnedgang: GAD påvirker evnen til å fungere i jobb, studier og relasjoner. Bekymringene tar så mye tid og energi at hverdagen lider. Kroppslige plager: Vedvarende muskelspenninger, søvnproblemer og utmattelse er typisk for GAD og sjelden ved vanlig bekymring. Proporsjoner: Bekymringen står ikke i forhold til den reelle risikoen. Små, hverdagslige ting kan utløse sterk angst.

Årsaker til generalisert angstlidelse

GAD utvikles gjennom et samspill mellom flere faktorer: Genetikk: Omtrent 30% av risikoen for GAD er arvelig. Familiemedlemmer av personer med GAD har økt risiko for å utvikle tilstanden. Personlighet og temperament: Trekk som nevrotisisme, perfeksjonisme og lav toleranse for usikkerhet øker sårbarheten. Mange med GAD har hatt et engstelig temperament fra barndommen. Oppvekstmiljø: Overbeskyttende foreldre, tidlige tap eller traumatiske hendelser kan bidra til utvikling av GAD. Barn som lærer at verden er farlig og uforutsigbar, kan utvikle kronisk bekymring som mestringsstrategi. Livshendelser: Stressende hendelser som skilsmisse, jobbtap, sykdom eller økonomiske problemer kan utløse GAD hos sårbare personer. Kognitiv stil: Forestillingen om at bekymring er nyttig og beskyttende opprettholder tilstanden. Mange med GAD tror at bekymring forbereder dem på det verste, selv om det i praksis bare øker angsten.

Diagnostikk

Diagnosen stilles av lege eller psykolog basert på en klinisk vurdering. Følgende kriterier må være oppfylt: - Overdreven angst og bekymring for flere hendelser eller aktiviteter - Bekymringene er vanskelige å kontrollere - Tilstanden har vart i minst seks måneder - Minst tre av følgende symptomer er til stede: rastløshet, tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenninger, søvnvansker - Symptomene gir betydelig nedsatt funksjon - Symptomene skyldes ikke annen medisinsk tilstand, rusbruk eller annen psykisk lidelse GAD-7 er det mest brukte screeningverktøyet i norsk primærhelsetjeneste. Testen gir en indikasjon på alvorlighetsgrad, men erstatter ikke en klinisk vurdering.

Behandling av generalisert angstlidelse

GAD er en behandlingsbar tilstand. Forskning viser at både psykologisk behandling og medikamenter har god effekt. Kognitiv atferdsterapi (CBT) CBT er førstevalget ved GAD og har solid forskningsstøtte. Behandlingen fokuserer på: - Identifisere og utfordre bekymringstanker - Trene på toleranse for usikkerhet - Lære teknikker for å håndtere bekymring - Gradvis eksponering for angstvekkende situasjoner - Avspenning og stressmestring Typisk varighet er 10-16 timer. 50-60% oppnår betydelig bedring med CBT. Metakognitiv terapi (MCT) MCT fokuserer på tanker om tanker. I stedet for å utfordre innholdet i bekymringene, jobber man med å endre forholdet til selve bekymringsprosessen. Forskning tyder på at MCT kan være noe mer effektivt enn tradisjonell CBT for GAD. Medikamentell behandling SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) er førstevalg når medikamenter er aktuelt. Vanlige preparater er escitalopram og sertralin. Effekten inntrer gradvis over 2-4 uker. SNRI (serotonin-noradrenalinreopptakshemmere) som venlafaksin er andrevalg og kan være aktuelt ved manglende effekt av SSRI. Pregabalin kan brukes som alternativ, men har risiko for avhengighet og bør brukes med forsiktighet. Benzodiazepiner bør unngås for langvarig bruk på grunn av avhengighetsfare, selv om de kan gi rask symptomdemping. Kombinert behandling Kombinasjon av CBT og medikamenter kan være aktuelt ved moderat til alvorlig GAD, særlig når en av behandlingsformene alene ikke gir tilstrekkelig effekt.

Selvhjelp og mestringsstrategier

Prognose og forventet forløp

GAD har ofte et kronisk forløp med perioder med bedring og forverring. Uten behandling kan tilstanden vare i årevis. Med behandling er prognosen betydelig bedre. Omtrent 50-60% oppnår god bedring med førstelinjebehandling. Av de som ikke responderer på første behandlingsforsøk, vil mange ha nytte av å prøve en annen tilnærming. Tidlig behandling gir bedre prognose. Jo lenger tilstanden får utvikle seg uten behandling, desto mer fastlåst kan bekymringsmønstrene bli.

Når bør du søke hjelp?

Kartlegg angsten din