Psyktest

    Panikklidelse - når angsten slår til uten forvarsel

    Plutselig banker hjertet ditt, du får ikke puste, kroppen skjelver og du tror du skal dø. Slike anfall er skremmende, men det finnes god behandling. Mange blir friske.

    Psyktest Redaksjon
    13.01.2025
    8 min lesetid

    Hva er panikklidelse?

    Panikklidelse betyr at du får flere plutselige angstanfall uten åpenbar grunn. Et panikkanfall føles som en kraftig alarm i kroppen som utløses uten reell fare. Anfallet kommer brått og når toppen på 10-15 minutter. Vanligvis går det over av seg selv etter 15-30 minutter. Mellom anfallene føler du deg frisk, men ofte bekymret for når neste anfall kommer.

    Slik kjenner du igjen et panikkanfall

    Under et anfall opplever du minst fire av disse symptomene: • Hjertebank eller rask puls • Skjelving og svetting • Lufthunger eller pustevansker • Brystsmerter • Svimmelhet • Følelse av uvirkelighet • Redsel for å dø, miste kontrollen eller bli gal Hos cirka 1 av 3 oppleves panikkanfall uten den typiske frykten, men med sterk bekymring for somatisk sykdom - spesielt på grunn av brystsmerter.

    Hvem får panikklidelse?

    • Cirka 3-4 av 100 mennesker utvikler panikklidelse i løpet av livet • Nesten 1 av 3 opplever minst ett panikkanfall • Tilstanden rammer dobbelt så mange kvinner som menn • Debut er vanligvis rundt 20-30 års alder

    Hva utløser panikklidelse?

    Den direkte årsaken er ukjent, men flere faktorer spiller inn: Arv og sårbarhet: Noen er mer følsomme for angst, enten gjennom gener eller oppvekst. Belastende hendelser: 8 av 10 med panikklidelse oppgir alvorlige livshendelser det siste året før problemet startet. Vondsirkelen: Angst gir kroppsreaksjoner som du ikke kjenner igjen → du tolker disse som farlige → angsten øker → kroppsreaksjonene forsterkes → enda mer angst.

    Fra panikkanfall til unngåelsesliv

    Mange utvikler forventningsangst - en konstant frykt for neste anfall. Dette kan føre til agorafobi, der du unngår steder hvor du frykter å få anfall (butikker, buss, folkemengder). Slik unngåelsesatferd kan gjøre livet lite og innskrenket.

    Behandling som virker

    Gode nyheter: 80-90% får det bedre med behandling. Kognitiv terapi med eksponering Dette er den best dokumenterte behandlingen. Du lærer å: • Forstå hva som skjer i kroppen din • Utfordre katastrofetanker ("Hva er det verste som kan skje?") • Trene deg opp til å møte angstvekkende situasjoner gradvis • Gjenkjenne at kroppsreaksjonene er ufarlige, selv om de er ubehagelige Mange blir hjulpet av 8-15 behandlingsøkter. Noen ser effekt allerede etter 4 økter. Nettbasert behandling Det finnes gode selvhjelpskurs på nett med oppfølging fra psykolog. Dette kan være et godt alternativ hvis du bor langt fra behandlingstilbud. Medikamentell behandling Antidepressiva (spesielt SSRI) kan ha effekt, men bør kombineres med psykologisk behandling. Effekten er moderat, og mange får tilbakefall når de slutter med medisinene. Obs: Beroligende medisiner (benzodiazepiner) kan gi avhengighet og bør bare brukes i korte perioder.

    Hva kan du gjøre selv?

    Pusteteknikk: Lær å "puste i trekant" under anfall: • Pust rolig inn • Hold pusten kort • Pust ut • Gjenta Symptomdagbok: Føre logg over anfall kan hjelpe deg å se mønstre og få bedre kontroll. Unngå unngåelse: Prøv å ikke la frykten styre livet ditt. Ta små steg tilbake til aktiviteter du har unngått. Pass på søvn og livsstil: Begrens koffein og nikotin som kan forsterke symptomer.

    Når søke hjelp?

    Kontakt fastlegen din hvis: • Du har hatt flere panikkanfall • Angsten begrenser hverdagen din • Du utvikler unngåelsesatferd • Du har selvmordstanker Ved første gangs sterkt anfall kan legevakt være riktig - både for å utelukke hjertesykdom og få hjelp.

    Prognosen er god

    Med psykologisk behandling: • 87% er anfallsfrie ved behandlingsslutt • 96% av disse er fortsatt anfallsfrie etter 2 år • 67% er anfallsfrie etter 7 år Du trenger ikke leve med denne lidelsen. Hjelpen finnes, og de fleste blir bedre.

    Ta test nå

    Vil du kartlegge angst og panikksymptomer? Ta GAD-7 (Generalized Anxiety Disorder) eller BAI (Beck Anxiety Inventory) for selvtest. Testene tar 2-5 minutter og gir umiddelbart resultat.

    Ta GAD-7 test nå

    Les også

    GAD-7 er den mest brukte selvtesten for angst i norsk helsevesen. Testen måler generalisert angst og brukes av fastleger...

    4 min

    Sosial angst (sosial fobi) er frykt for sosiale situasjoner. LSAS (Liebowitz Social Anxiety Scale) er den mest brukte se...

    4 min

    PHQ-9 er den mest brukte selvtesten for depresjon i norsk helsevesen. Testen brukes av fastleger som screening-verktøy o...

    4 min

    Relevante tester

    GAD-7

    Screening og måling av generalisert angstlidelse

    BAI

    Selvrapport for å måle angstintensitet siste uke. Egner seg for screening og symptomtracking. Vektlegger somatiske angstsymptomer. Cutoffs: 0-7 (minimal), 8-15 (mild), 16-25 (moderat), 26-63 (alvorlig). Tar 3-5 minutter.