Har jeg personlighetsforstyrrelse?
Personlighet er de varige måtene vi tenker, føler og forholder oss til andre på. Alle har sin unike personlighet med styrker og svakheter. Men når personlighetstrekkene blir så sterke og rigide at de skaper gjentatte problemer i hverdagen, kan det være snakk om en personlighetsforstyrrelse. Rundt 10-13% av befolkningen har personlighetstrekk som kan gi utfordringer nok til å oppfylle kriteriene for en personlighetsforstyrrelse. Det betyr ikke at alle disse trenger behandling, men det hjelper å forstå mønstrene.
Cluster A: De tilbaketrukne og skeptiske
Denne gruppen omfatter paranoide, schizoide og schizotype personlighetstrekk. Fellesnevneren er at nære relasjoner oppleves som vanskelige eller truende. Rundt 3-4% av befolkningen har uttalt Cluster A-personlighet. Paranoide trekk gjør at man er ekstra på vakt og legger merke til detaljer andre overser. Men mistilliten kan bli så sterk at selv velmente handlinger tolkes som fiendtlige. En kollega som tilbyr hjelp med et prosjekt blir mistenkt for å ha skjulte motiver eller ønske å ta æren. Schizoide trekk gir evnen til å være selvforsynt og trives i egen verden. Men tilbaketrekningen kan bli så fullstendig at viktige relasjoner aldri etableres. Man møter kanskje ikke opp på familiesammenkomster, svarer ikke på meldinger, eller velger bort aktiviteter som krever samhandling. Schizotype trekk kan gi kreativitet og ukonvensjonell tenkning, men intense sosiale situasjoner oppleves overveldende. Tankegangen kan virke underlig på andre, og man kan tro på ting som virker bisarre eller magiske.
Hvilke problemer oppstår med Cluster A?
Hvordan oppleves Cluster A av andre?
Andre kan oppleve disse personene som kalde, fjerne, eller rart oppegående. Kollegaer kan bli frustrerte over manglende lagspill. Familie kan bli såret over at invitasjoner konsekvent avslås. Venner gir til slutt opp når all kontakt må tas på deres premisser.
Cluster B: De intense og uforutsigbare
Cluster B består av antisosiale, borderline, histrioniske og narcissistiske trekk. Fellesnevneren er høy intensitet, sterke følelser og impulsivitet. Sammen utgjør de rundt 3-4% av befolkningen. Antisosiale trekk gjør at man utfordrer regler og tar risiko uten å la seg styre av frykt. Men når regelbrytingen blir systematisk, skader det både personen selv og andre. Man kan havne i kriminalitet, misbruk, eller ødelegge andres tillit gjentatte ganger. Borderline-trekk gjør at følelser oppleves intenst og dypt. Man lever livet med høy temperatur. Men følelsene kan skifte raskt fra idealisering til avsky, og frykten for å bli forlatt kan føre til desperate handlinger. Selvskading, trusler om selvmord, eller impulsive handlinger som økonomisk ruin er ikke uvanlig. Histrioniske trekk gjør personen karismatisk og engasjerende. Man skaper stemning og får oppmerksomhet. Men hvis behovet for å være i sentrum styrer for mye, blir relasjonene overfladiske. Man kan overdrive historier, opptre upassende forførerisk, eller bli raskt lei når oppmerksomheten rettes mot andre. Narcissistiske trekk gir selvtillit og ambisjon. Men når dette blir så sterkt at andres behov forsvinner, mister man kontakten med dem man er avhengig av. Man kan kreve spesialbehandling, bli rasende ved kritikk, eller systematisk nedvurdere andre for å fremheve seg selv.
Hvilke problemer oppstår med Cluster B?
Hvordan oppleves Cluster B av andre?
Andre kan oppleve disse personene som manipulerende, krevende, eller utmattende. Partnere kan føle seg emosjonelt misbrukt i berg-og-dal-bane-relasjoner. Kollegaer kan bli frustrerte over mangel på ansvar eller konstante dramaer. Helsepersonell kan oppleve at grenser overskrides gjentatte ganger. Samtidig kan mange bli fascinert av intensiteten og karismaen - i hvert fall i starten.
Cluster C: De engstelige og samvittighetsfulle
Cluster C er den største gruppen og omfatter unnvikende, avhengige og tvangspregede trekk. Fellesnevneren er engstlighet og bekymring. Rundt 6-7% av befolkningen har sterk uttalt Cluster C-personlighet. Unnvikende trekk gjør personen ydmyk, beskjeden og hensynsfull. Man tenker nøye før man handler. Men når frykten for avvisning blir for sterk, mister man muligheter til gode relasjoner og opplevelser. Man takker nei til sosiale invitasjoner, tør ikke søke den jobben man ønsker, eller holder tilbake meninger i frykt for å bli kritisert. Avhengige trekk gjør personen lojal, støttende og omtenksom. Men når man helt mister kontakten med egne behov, blir man avhengig av andres godkjenning for å ta selv enkle beslutninger. Man kan bli værende i dårlige relasjoner av frykt for å være alene, eller aldri utvikle selvstendighet. Tvangspregede trekk gir grundighet, pålitelighet og høy arbeidsmoral. Men når perfeksjonismen tar overhånd, blir man rigid og mister oversikten i detaljene. Prosjekter blir aldri ferdige fordi ingenting er godt nok. Man kan bruke timer på å organisere ting som kunne gjøres på minutter, eller kreve at andre følger spesifikke prosedyrer ned til minste detalj.
Hvilke problemer oppstår med Cluster C?
Hvordan oppleves Cluster C av andre?
Andre kan oppleve unnvikende personer som tilbaketrukne eller uinteresserte, selv om det egentlig er angst. Avhengige personer kan oppleves som vedhengende eller klamrende, noe som kan bli slitsomt for partnere og venner. Tvangspregede personer kan oppleves som stive, kontrollerende eller irriterende pedantiske av kollegaer og familie som ikke deler behovet for perfeksjon.
Ta SAPAS-test nå
SAPAS (Standardised Assessment of Personality - Abbreviated Scale) er en kort screening for personlighetsforstyrrelser. Testen tar 3 minutter og kan gi en indikasjon på om videre utredning kan være aktuelt.
Ta SAPAS test nåNår bør man søke hjelp?
Personlighetstrekk i seg selv er ikke en sykdom. Men hvis personligheten skaper gjentatte problemer i disse områdene, kan det være verdt å søke hjelp: Relasjoner: Hyppige brudd, ensomhet, konflikter Arbeid: Vansker med å få eller beholde jobb Subjektivt ubehag: Sterk angst, depresjon, eller tomhetsfølelse Impulsive handlinger: Selvskading, rusmisbruk, kriminalitet Andres reaksjoner: Gjentatt tilbakemelding om at oppførselen skaper problemer
Behandling virker
Det er håp. Personlighetsforstyrrelser er ikke uforanderlige skjebner. Flere forhold taler for optimisme: Naturlig bedring over tid: Mange trekk, særlig impulsivitet, avtar med alderen. De fleste med borderline-trekk opplever betydelig bedring etter 30-40 år. Psykoterapi har dokumentert effekt: Spesielt for Cluster B og C. Dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi, og kognitiv terapi viser gode resultater. Medisiner kan hjelpe: Ikke mot personligheten selv, men mot følgetilstander som angst og depresjon. Tidlig intervensjon: Jo før man får hjelp, jo bedre prognose. Det handler ikke om å fjerne personligheten, men om å gi flere valgmuligheter - slik at personligheten styrer livet litt mindre, og man selv styrer litt mer.
Les også
Test for depresjon
PHQ-9 er den mest brukte selvtesten for depresjon i norsk helsevesen. Testen brukes av fastleger som screening-verktøy o...
Test for angst
GAD-7 er den mest brukte selvtesten for angst i norsk helsevesen. Testen måler generalisert angst og brukes av fastleger...
Test for bipolar lidelse
Bipolar lidelse kjennetegnes av perioder med forhøyet stemningsleie (hypomani/mani) og depresjon. MDQ og HCL-32 er valid...
Relevante tester
SAPAS
Kort screeningtest for personlighetsforstyrrelser. Brukes til å identifisere pasienter som kan trenge en mer omfattende vurdering (8 spørsmål, cutoff ≥3).