Russcreening og DUDIT

Hva er DUDIT?

DUDIT (Drug Use Disorders Identification Test) er et screeningverktøy utviklet av Anne H. Berman og kollegaer ved Karolinska Institutet i Stockholm. Testen består av 11 spørsmål som kartlegger: • Hvilke rusmidler du bruker og hvor ofte • Hvor mye kontroll du har over bruken • Om du opplever negative konsekvenser • Om du har tegn på avhengighet DUDIT er designet som en parallell til AUDIT (alkoholscreening) og dekker alle typer narkotiske stoffer - inkludert cannabis, amfetamin, kokain, opioider, benzodiazepiner brukt utenfor forskrivning, hallusinogener og løsemidler. Testen tar 5-10 minutter å gjennomføre og gir en skåre mellom 0 og 44.

Hvem bør ta DUDIT?

DUDIT kan være nyttig for deg hvis: • Du bruker eller har brukt narkotiske stoffer • Du bruker reseptbelagte medikamenter på en annen måte enn foreskrevet • Du er usikker på om rusmiddelbruken din er problematisk • Noen i omgivelsene dine har uttrykt bekymring • Du opplever at bruken påvirker hverdagen din negativt • Du bruker rusmidler for å håndtere stress, angst eller søvnproblemer DUDIT brukes rutinemessig i norsk helsevesen - hos fastleger, ved ruspoliklinikker, i psykiatrien og i kriminalomsorgen. At legen din ber deg fylle ut DUDIT betyr ikke at de mistenker et alvorlig problem - det er standard kartlegging.

Hvordan tolkes DUDIT-resultatene?

DUDIT gir en totalskåre fra 0 til 44. Tolkningsrammeverket er: Menn: • 0-5: Lav risiko - bruken din er sannsynligvis ikke problematisk • 6-24: Moderat risiko - det kan være skadelig bruk. Vurder å redusere eller snakke med noen • 25+: Høy risiko - tyder på avhengighet. Søk profesjonell hjelp Kvinner: • 0-1: Lav risiko • 2-24: Moderat risiko - kvinner er generelt mer sårbare for rusmidlers effekter • 25+: Høy risiko - tyder på avhengighet Viktig: DUDIT er et screeningverktøy, ikke et diagnostisk instrument. En høy skåre betyr at du bør snakke med helsepersonell for en grundigere vurdering - det betyr ikke automatisk at du har en diagnose.

Forskjellen mellom bruk, misbruk og avhengighet

Rusmiddelproblemer finnes på et spekter: Eksperimentell bruk Å prøve et rusmiddel én eller noen få ganger. Mange stopper her. Risikoen er lav, men ikke null - noen stoffer kan gi alvorlige reaksjoner selv ved første gangs bruk. Rekreasjonsbruk Regelmessig bruk i sosiale sammenhenger uten at det skaper tydelige problemer i hverdagen. Mange opplever dette som ufarlig, men det kan gradvis eskalere. Skadelig bruk (misbruk) Bruken skaper målbare negative konsekvenser - fysisk, psykisk, sosialt eller økonomisk. Du kan oppleve: • Problemer på jobb eller skole • Konflikter i relasjoner • Helseplager relatert til bruken • Økonomiske vansker • Risikabel atferd under påvirkning Avhengighet En medisinsk tilstand med biologiske, psykologiske og sosiale komponenter. Kjennetegn: • Sterk trang (craving) til å bruke • Tap av kontroll over mengde og hyppighet • Toleranseutvikling - trenger mer for samme effekt • Abstinenssymptomer ved stopp • Fortsatt bruk til tross for alvorlige konsekvenser • Nedprioritering av andre aktiviteter og forpliktelser

Vanlige rusmidler i Norge

De mest brukte narkotiske stoffene i Norge er: Cannabis (hasj/marihuana) Vanligste illegale rusmiddel. Kan gi avslapping og eufori, men også angst, paranoia og konsentrasjonsproblemer. Langvarig bruk er assosiert med psykoserisiko, spesielt hos unge. Amfetamin og metamfetamin Sentralstimulerende midler som gir energi og eufori. Høy avhengighetsrisiko. Kan gi alvorlige kardiovaskulære problemer, psykose og tannproblemer ved langvarig bruk. Kokain Kortvarig, intens eufori. Svært høy avhengighetsrisiko. Farlig for hjertet, spesielt ved kombinasjon med alkohol. Opioider (heroin, oksykodon, tramadol) Sterke smertestillende midler med høy avhengighetsrisiko. Fare for overdose og død, spesielt ved kombinasjon med andre dempende stoffer. Benzodiazepiner (utenfor forskrivning) Brukt utenfor medisinsk indikasjon er dette et betydelig rusproblem. Kombinasjon med opioider eller alkohol er livstruende. Nye psykoaktive stoffer (NPS) Syntetiske stoffer med uforutsigbar styrke og effekt. Særlig farlig fordi innhold og dosering er ukjent.

Rusmiddelbruk og psykiske lidelser - komorbiditet

Det er svært vanlig at rusmiddelproblemer opptrer sammen med psykiske lidelser. Opptil 50-70% av personer med ruslidelser har også en psykisk lidelse, og omvendt. Vanlige kombinasjoner: • Angst og cannabis/benzodiazepiner - Mange bruker rusmidler for å dempe angst, men bruken forverrer angsten på sikt • Depresjon og alkohol/stimulanter - Rusmidler kan gi midlertidig lindring, men forsterker depresjon over tid • ADHD og amfetamin/cannabis - Udiagnostisert ADHD kan føre til selvmedisinering • PTSD og opioider/alkohol - Rusmidler kan dempe flashbacks og hyperaktivering midlertidig • Bipolar lidelse og stimulanter - Stimulantbruk kan utløse maniske episoder • Psykose og cannabis - Cannabis kan utløse eller forverre psykotiske symptomer Selvmedisinering er en vanlig årsak: Du bruker rusmidler for å håndtere plagsomme symptomer. Problemet er at dette fungerer kortvarig, men forverrer tilstanden på sikt og gjør behandling vanskeligere. Integrert behandling - der både rusproblemet og den psykiske lidelsen behandles samtidig - gir best resultater.

Tegn på at du bør søke hjelp

Behandlingsmuligheter

Det finnes effektiv behandling for rusmiddelproblemer. Jo tidligere du søker hjelp, desto bedre er prognosen. Samtalebehandling: • Motiverende intervju (MI) - hjelper deg å utforske din egen motivasjon for endring • Kognitiv atferdsterapi (KAT) - identifiserer og endrer tankemønstre som driver bruken • Tilbakefallsforebygging - lære å gjenkjenne og håndtere risikosituasjoner Medikamentell behandling: • LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) - for opioidavhengighet (metadon, buprenorfin) • Naltrexon - blokkerer effekten av opioider • Andre medisiner avhengig av type rusmiddel og komorbide tilstander Poliklinisk behandling: • Regelmessige samtaler ved ruspoliklinikk (TSB) • Gruppebehandling • Dagbehandling Døgnbehandling: • Ved alvorlig avhengighet eller behov for skjerming • Avrusning under medisinsk tilsyn • Langtids rehabilitering (3-12 måneder) Etterbehandling: • Selvhjelpsgrupper (NA - Anonyme Narkomane) • Kommunale oppfølgingstjenester • Bolig- og arbeidsstøtte

Selvhjelp og forebygging av tilbakefall

Du kan gjøre mye selv for å redusere eller slutte med rusmidler: 1. Kartlegg bruken din: Hold oversikt over hva du bruker, når og hvorfor. DUDIT-testen er et godt sted å starte. 2. Identifiser triggere: Hvilke situasjoner, følelser eller personer utløser trang? Lag en plan for hvordan du håndterer disse. 3. Bygg et støttende nettverk: Fortell noen du stoler på. Unngå miljøer der det brukes rusmidler, i hvert fall i begynnelsen. 4. Finn alternative mestringsstrategier: Fysisk aktivitet, mindfulness, kreative aktiviteter eller sosiale aktiviteter uten rus. 5. Ha en tilbakefallsplan: Tilbakefall er vanlig og betyr ikke at du har feilet. Ha en plan for hva du gjør hvis det skjer. 6. Behandle underliggende problemer: Hvis du bruker rusmidler for å håndtere angst, depresjon eller søvnproblemer - søk behandling for disse. 7. Ta vare på grunnleggende behov: Regelmessig søvn, sunn mat og fysisk aktivitet styrker motstandskraften mot tilbakefall.

Pårørende - når noen du bryr deg om har et rusproblem

Det kan være vanskelig å se noen du er glad i slite med rusmidler. Noen råd: • Du kan ikke tvinge noen til å slutte - men du kan uttrykke bekymring på en omsorgsfullt og konkret måte • Sett grenser for hva du aksepterer - det er ikke egoistisk, det er nødvendig • Ikke bagatelliser eller dekk over problemet - det hjelper ingen • Ta vare på deg selv - pårørende trenger også støtte • Kontakt RUStelefonen (08588) eller Ivareta (ivareta.no) for rådgivning

Hvor får du hjelp?

Første steg er alltid fastlegen din. Fastlegen kan: • Kartlegge rusmiddelbruken (DUDIT, AUDIT, ASSIST) • Vurdere behov for behandling • Henvise til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nyttige telefoner og nettsider: • RUStelefonen: 08588 (gratis, anonym rådgivning) • Anonyme Narkomane (NA): na.no - møter over hele landet • Helsedirektoratets informasjon: helsenorge.no/rus • Kirkens SOS: 22 40 00 40 • Blå Kors: blakors.no • Ivareta (for pårørende): ivareta.no I akutte situasjoner: • Ring 113 ved overdose eller livstruende tilstander • Ring legevakt 116 117 ved akutt behov for hjelp • Giftinformasjonen: 22 59 13 00

Ta DUDIT-testen