Irritabel tarm syndrom (IBS)

Hva er irritabel tarm syndrom?

Irritabel tarm syndrom (IBS) er en funksjonell mage-tarmlidelse som gir tilbakevendende magesmerter eller mageubehag sammen med endringer i avføringen. Tilstanden kalles funksjonell fordi symptomene skyldes en forstyrrelse i hvordan tarmen fungerer, ikke en strukturell skade eller betennelse som kan påvises med prøver eller undersøkelser. IBS er ikke farlig og gir ikke økt risiko for alvorlig tarmsykdom, men kan påvirke livskvaliteten betydelig. Symptomene varierer fra person til person og kan være milde til alvorlige.

Hvor vanlig er IBS?

IBS rammer 10-15% av befolkningen i vestlige land. Kvinner får IBS omtrent dobbelt så ofte som menn. Tilstanden kan oppstå i alle aldre, men debuterer oftest hos yngre voksne mellom 20 og 40 år.

Symptomer på IBS

Roma IV diagnostiske kriterier

For å stille diagnosen IBS brukes Roma IV-kriteriene, som krever: 1. Tilbakevendende magesmerter eller mageubehag minst 1 dag per uke de siste 3 månedene 2. Symptomene har vært til stede i minst 6 måneder totalt 3. Minst to av følgende karakteristika: - Smerter eller ubehag lindres ved avføring - Smerter eller ubehag er forbundet med endring i avføringshyppighet - Smerter eller ubehag er forbundet med endring i avføringens form eller utseende

Undertyper av IBS

IBS deles inn i undertyper basert på dominant avføringstype (Bristol Stool Scale): IBS-D (diaré-dominant): Hovedsakelig løs eller vandig avføring. Hyppige tarmtømminger, ofte flere ganger daglig. Kan oppleve akutt trang. IBS-C (forstoppelse-dominant): Hovedsakelig hard eller klumpet avføring. Sjeldne tarmtømminger, ofte færre enn 3 per uke. Kan oppleve anstrengelse. IBS-M (blandet): Veksler mellom diaré og forstoppelse. Både harde og løse avføringer i samme periode. IBS-U (uklassifisert): Normal avføring eller ikke tydelig dominant mønster. Symptomene varierer, men passer ikke klart inn i de andre kategoriene. Undertypen kan endre seg over tid, og mange opplever å veksle mellom kategoriene.

Hva forårsaker IBS?

Den eksakte årsaken til IBS er ikke kjent, men flere faktorer spiller inn: Forstyrret tarm-hjerne-akse: Kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen fungerer ikke optimalt, noe som kan gi endret smertepersepsjon og tarmfunksjon. Endret tarmbevegelse: Tarmen kan bevege seg enten for raskt (gir diaré) eller for sakte (gir forstoppelse). Viszerale hypersensitivitet: Tarmen er mer følsom for tøyning og bevegelser enn normalt, noe som gir lavere terskel for smerteopplevelse. Lavgradig betennelse: Noen pasienter har små tegn til immunaktivering i tarmslimhinnen. Forandret tarmflora: Sammensetningen av bakterier i tarmen kan være forskjellig fra friske personer. Utløsende faktorer kan være: • Mage-tarminfeksjoner (post-infeksiøs IBS) • Stress og psykologiske faktorer • Mat og drikke (enkelte matvarer forverrer symptomene) • Hormonelle endringer (symptomene kan variere med menstruasjonssyklus)

Når skal du kontakte lege?

Utredning av IBS

Diagnosen IBS er en symptombasert diagnose. Legen vil: 1. Ta en grundig sykehistorie 2. Utføre klinisk undersøkelse 3. Ta blodprøver for å utelukke andre tilstander: - Blodbilde (anemi) - Betennelsesmarkører (CRP) - Cøliaki-markører (anti-transglutaminase) - Skjoldbruskkjertelhormoner (TSH) 4. Avføringsprøver ved behov (for å utelukke infeksjon eller betennelse) 5. Vurdere behov for videre utredning hos spesialist Ved typiske IBS-symptomer hos yngre pasienter uten alarmsymptomer, er omfattende utredning ofte ikke nødvendig.

Behandling av IBS

IBS kan ikke kureres, men symptomene kan behandles effektivt. Behandlingen er individuell og må tilpasses den enkelte pasient.

Kostholdsråd

Generelle råd: • Spis regelmessige måltider • Ta deg god tid til å spise • Unngå store måltider • Begrens kaffe, te og kullsyreholdige drikker • Begrens alkohol • Reduser fettinntaket • Begrens fersk frukt til 3 porsjoner per dag LAV FODMAP-diett: En strukturert eliminasjonsdiett som reduserer kortkjede karbohydrater (FODMAP) som kan forårsake gassplager og ubehag. Dette bør gjøres i samarbeid med ernæringsfysiolog. Fiberinntak: • Ved IBS-C: Øk fiberinntak gradvis (havregryn, linfrø) • Ved IBS-D: Oppløselige fibre kan hjelpe (psyllium) • Unngå hvetebaserte fibre som kan forverre symptomer

Medikamentell behandling

Avhengig av undertype og symptomer kan legen foreskrive: Ved forstoppelse: • Laksantia (makrogol, laktulose) • Linaclotid (ved alvorlig IBS-C) Ved diaré: • Loperamid (Imodium) • Kolestyramin (ved gallesyrediaré) Ved smerter: • Antispasmotika (mebeverin, hyoscyamin) • Lavdose antidepressiva (TCA eller SSRI) ved alvorlige smerter Ved oppblåsthet: • Probiotika (enkelte stammer kan hjelpe) • Peppermynteolje kapsler • Simethicon Medisinene brukes symptomatisk og tar ikke bort årsaken til IBS.

Psykologisk behandling

Kognitiv atferdsterapi (KAT), tarm-rettet hypnoterapi og stresshåndtering kan være effektive tiltak, spesielt når symptomene forverres av stress eller angst. Tarm-hjerne-aksen spiller en viktig rolle ved IBS, og psykologisk behandling kan påvirke denne kommunikasjonen positivt.

Hva kan du gjøre selv?

Prognose

IBS er en kronisk tilstand med vekslende symptomer. Mange opplever perioder med forbedring og forverring. Tilstanden er ikke farlig og øker ikke risikoen for kreft eller andre alvorlige tarmsykdommer. Med riktig behandling og livsstilstilpasninger kan de fleste leve et normalt liv med IBS. Nøkkelen er å finne hva som fungerer for deg individuelt.

Ta IBS Roma IV-test nå