Psyktest

    Spiseforstyrrelser

    Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som påvirker hvordan du spiser, tenker om mat og kropp. De kan få alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Her får du informasjon om symptomer, diagnose og behandling.

    Psyktest Redaksjon
    13.01.2025
    10 min lesetid

    Hva er spiseforstyrrelser?

    Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som påvirker hvordan du spiser og hvordan du tenker om mat og kroppen din. De omfatter anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og andre spiseforstyrrelser. Felles for alle er at tankene om mat, vekt og kropp tar overdreven plass i hverdagen og påvirker livet negativt.

    Typer av spiseforstyrrelser

    • Anoreksi nervosa: Ekstrem vektreduksjon gjennom sult og overdreven trening. Intens frykt for vektøkning. • Bulimi nervosa: Gjentatte episoder med overspisning etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening. • Overspisingslidelse: Gjentatte episoder med tap av kontroll over spisingen, uten kompenserende atferd. • Annen spesifisert spiseforstyrrelse (OSFED): Symptomer som ikke passer helt inn i kategoriene over, men som likevel gir betydelige plager.

    Symptomer og tegn

    Anoreksi nervosa kjennetegnes ved betydelig undervekt, intens frykt for vektøkning, forvrengt kroppsbilde og ofte opphørt menstruasjon. Bulimi nervosa viser seg ved gjentatte episoder med overspisning og kompensering gjennom oppkast eller avføringsmidler, med vekt som ofte ligger i normalområdet. Overspisingslidelse innebærer gjentatte episoder der man spiser store mengder mat med følelse av manglende kontroll, ofte ledsaget av skyldfølelse og skam. Fysiske tegn kan omfatte tretthet, svimmelhet, frysing, håravfall, dårlige tenner ved oppkast og mage-tarmproblemer. Atferdsendringer som tilbaketrekning fra sosiale situasjoner, overdreven opptatthet av mat og trening, og hemmeligholdelse rundt mat er også vanlig.

    Kartlegg dine symptomer

    Vi tilbyr to validerte tester for spiseforstyrrelser: SCOFF er en rask screening med 5 spørsmål som tar 1 minutt. Testen egner seg for å avdekke om det kan være grunn til bekymring. EDE-Q er en grundig kartlegging med 28 spørsmål som tar 10 minutter. Testen måler symptomer siste 4 uker og gir detaljert oversikt. Begge testene gir umiddelbart resultat som du kan dele med lege eller behandler.

    Ta EDE-Q test nå

    Årsaker og risikofaktorer

    • Biologiske faktorer: Genetikk og kjemisk ubalanse i hjernen spiller en rolle • Psykologiske faktorer: Perfeksjonisme, lav selvfølelse, angst og depresjon • Sosiale og kulturelle faktorer: Press om slankhet, mobbing, traumer, høye krav i prestasjonsmiljøer

    Behandling og hjelp

    Behandling av spiseforstyrrelser krever tverrfaglig tilnærming. Hos fastlegen kan du få første vurdering, oppfølging av fysisk helse, henvisning til spesialist og koordinering av behandling. Spesialistbehandling omfatter ofte kognitiv terapi med fokus på tanker og atferd rundt mat, ernæringsterapi for å gjenopprette normal spising, familieterapi særlig for unge, og medikamentell behandling ved behov. Ved alvorlig underernæring eller medisinsk risiko kan innleggelse være nødvendig. Mange har nytte av kombinasjon av poliklinisk behandling og selvhjelpsgrupper.

    Når bør du søke hjelp?

    Kontakt fastlegen hvis du er bekymret for eget eller andres forhold til mat. Ved alvorlig underernæring, kraftig vektnedgang, hyppig oppkast, selvmordstanker eller akutt medisinsk fare, søk legevakt eller ring 113. Tidlig intervensjon gir best prognose. Jo tidligere behandling starter, desto større sjanse for full bedring.

    Prognose

    Med riktig behandling kan mange bli helt friske. Anoreksi har best prognose ved tidlig behandling - rundt 50% blir helt friske, mens ytterligere 30% bedres betydelig. Bulimi har god behandlingsprognose med 50-70% bedring. Overspisingslidelse responderer godt på kognitiv terapi med 60-80% bedring. Gjennomsnittstid for bedring er 5-6 år, men mange opplever kortere forløp ved tidlig behandling. Tilbakefall kan forekomme, men er behandlingsbart.

    Hva kan du gjøre selv?

    • Søk hjelp tidlig - ikke vent til problemene blir store • Snakk med noen du stoler på om bekymringene dine • Unngå dietter og streng kaloritelling • Følg behandlingsplanen hvis du er i behandling • Vær tålmodig - bedring tar tid • Ta vare på relasjoner med familie og venner

    For pårørende

    Hvis du er bekymret for noen, snakk åpent om bekymringen din uten å fokusere på utseende eller vekt. Vis omsorg og lytt uten å dømme. Oppmuntre personen til å søke profesjonell hjelp og tilby å følge med til lege. Husk at du ikke kan tvinge noen til å spise eller bli frisk, men du kan være en viktig støtte. Vær tålmodig - bedring tar tid.

    Ressurser og hjelpetelefoner

    • ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser): 22 11 05 90 - Veiledning for deg som selv har spiseforstyrrelser eller er pårørende • Fastlegen din: Første kontaktpunkt for utredning og videre henvisning • Helsestasjon for ungdom: Lavterskel hjelp for unge • Mental Helse hjelpetelefon: 116 123 • Ved akutt fare: Legevakt 116 117 eller ring 113

    Les også

    PHQ-9 er den mest brukte selvtesten for depresjon i norsk helsevesen. Testen brukes av fastleger som screening-verktøy o...

    4 min

    GAD-7 er den mest brukte selvtesten for angst i norsk helsevesen. Testen måler generalisert angst og brukes av fastleger...

    4 min

    OCD (Obsessive-Compulsive Disorder / tvangslidelse) kjennetegnes av tvangstanker og tvangshandlinger. OCI-R er en valide...

    4 min

    Relevante tester

    EDE-Q

    Selvrapportversjon av EDE for måling av spiseforstyrrelsessymptomer og diagnostiske kriterier. Dekker både alvorlighetsgrad og atferd siste 28 dager. Tar 10-15 minutter.

    SCOFF

    Kort screening for spiseforstyrrelser (5 spørsmål, cutoff ≥2)